25. okt. 2013

Mageteljing

Mageteljing, det er i hovedsak "ny tømmeret fra 1850" som vi bytter, det er kun en halv stokk av de 27 som vi bytter som er av gjenbrukstømmer som er en annen klasse i utforming og overflate.
Men vi har fått en god mengdetrening på 1850 tømmeret og beskriver en måte som vi har funnet gir veldig like spor:

1850tømmeret; «grovøkset og flatmaget»:
Overflaten på tømmeret er grovt og kraftig hugget, det er gjort kraftige hogg for å gjøre vei i vellinga. Stokkene er også forskjellige, alt etter hvem som har hogd dem, kanskje guttungene som var med hogg de fleste stokkene?
Arbeidet begynner med å studere den gamle stokken som skal byttes, mål overføres til den nye, krok og sleng legges den veien vi vil ha. Vi snorslår med en sotsnor fra topp til bunn på eksakt mål. Deretter skårer vi stokken med en boløks (skogsøks) med omtrent en fots avstand fra skår til skår bortover stokken. Vi skårer en tomme utenfor våre oppslåtte streker, for å få passelig mage på midten. Derpå hugger vi veden mellom skårene bort med den samme øksen. Ord for dette er å skulphogge eller laskhogge. Vi sitter igjen med en veldig grov, svakt buet flate. Begge operasjoner blir gjort med stokken passelig på skrå så en kan stå på baksiden av stokken å skåre og skulphogge.
Derpå settes stokken i lodd, og vi hogger selve mageformen med bila. Vi står nå med et bein på hver side av stokken og hogger på skrå ned og bakover. Vi må strebe etter å hogge like hardt og grovt som de gamle. Vi hogger ned til margen, og så snur stokken rundt med en stokkvender og teljer siste halvside ned til margen.




Gjenbrukstømmeret: Pjålet og med jevn mage
Her har vi kun måttet bytte ut en kinnung6, så vi har ikke fått reindyrket en huggemåte lik som beskrevet ovenfor, men vi har prøvd to alternativer. Se skisse på alternativ 1 og 2.
Bilde 9
I alternativ 1 loddes stokken loddes opp og tverrsnittet tegnes opp i endene. Stokken slås med sotsnsor i topp og bunn på eksakt bredde. I tillegg blir det snorslått en rett flate for tykkelsen av stokken (magemålet).  Stokken skåres inn til første strek (magetykkelsen) og skulphogges . Vi står igjen med en rett side, og litt over midten på stokken gir vi den et nytt snorslag, og så blir det skåret nesten ned til strekene 2 og 3 før vi hogger vekk skårene. Så hugger vi overflate fin med teljebila og teljer det fint til inn til streken, og vi står igjen med en mageform som er veldig symmetrisk og rett. Hele stokken pjåles og gjøres helt glatt og fin, så huggesporene utslettes.
Det andre alternativet består i at stokken loddes opp og tverrsntittet tegnes opp i endene. Stokken snorslås i topp og bunn på eksakt bredde. Det snorslås en strek i forlengelsen av 1, og denne hogges til en rett side før det skåres og skulphogges som beskrevet tidligere. Så merkes midten med et snorslag, og 2 blir hogd til en rett flate. Stokken teljes med bila og pjåles. Dette alternativet gir en håndtering mindre, sjøl om begge gir samme utrykksform.
 Etter dette er stokkene klare for å felles på plass, med laft og mosefar.




12. aug. 2013

Besøk av Kulturringen.

I juli hadde vi besøk på museet fra Kulturringen. Kulturringen er en del av Akershusmuseet og er et opplæringskontor for gamle håndverksfag. Deres mål er å verne, videreføre og gjenreise gamle håndverksfag og fag med verneverdige teknikker. Dette gjør de blant annet ved å ansette lærlinger og skaffe læreplasser i gamle håndverksfag, samt å informere om håndverksfagene på diverse arrangementer og messer.

Her er to linker:

http://www.handverk-design.no/?p=798

http://www.facebook.com/#!/kulturringen

25. jul. 2013

Demonstrasjonshogging, Publikumsundersøkelse og Informasjonsbod

I uke 30 og 31 var Sebastian Namork og Mikael Løvgren på byggeplassen og teljet og demonstrerte tilhogging av mageteljet tømmer.
Sebastian og Mikael har begge vært med oss tidligere i år, på utplassering på Heimtveiten prosjektet, og jobber i sommer som formidlere på Norsk Folkemuseum.
De har en uke hver seg på Heimtveiten, og står strategiskt til med tanke på publikum, med prat og kostyme.


Samtidig gjennomførte Per Magnus Sandsmark et publikumsstudium med hovedvekt på håndverksformidlingen ved Heimtveiten. Hva lærer publikum? Hvordan lærer publikum? Hva betyr kunnskap om håndverket for forståelsen av bygning, kultur og historie? Dette er noe Per Magnus vil ha svar på i sin masteroppgave i museologi ved UiO. 


På  byggeplassen står nå en Informasjons bod. Med en presentasjon av arbeidet i tekst og bildeplakater, stumfilm, og hoggelyder. Samt noe av verktøyet som brukes på Heimtveiten. 
Det er verdt å få med seg!






21. mai 2013

Pause i arbeidet

Heimtveiten arbeidet blir satt litt på vent mens vi driver med annet arbeid på forsommeren.
Stue ifra Lende på Jæren (men her på museet) skal få nye borger og steinmurer.

13. mai 2013

Studie elev

Vi har hatt med oss Mikael Lövgren fra  Sjöviks tvååriga timringsutbildning i Sverige i nesten hele april.
Og her er en liten tekst fra han om prosjektet:

Som student på Sjöviks tvååriga timringsutbildning (när man ägnar sig åt ”timring” i Sverige handlar det främst om lafting, noving, och begreppet är inte lika brett som norskans ”tømring”) har jag gjort min sista praktik på Norsk folkemuseum, och då specifikt på Heimtveiten-projektet. Jag har i veckan gjort illa ryggen (inget allvarligt, men den behöver vila) och har därför blivit satt att blogga.

I utbildningen på Sjövik är det fokus på den traditionella timringen, och man lägger mycket vikt på att applicera gamla, vettiga lösningar i arbetet med dagens nytimrade byggnader. Jag är intresserad av det förindustriella samhället, dess arbetsorganisation, osv, och det var därför jag sökte mig till Oslo, och Norsk folkemuseum.

I nyresningen av stallet, från Heimtveiten, så försöker man göra saker på bondens vis. Det vill säga, man anstränger sig för att efterapa de huggspår som man har funnit och analyserat i de kvarvarande stockarna, för att kunna nå fram till en historisk korrekt hugg och tæljeteknik. (Nyckelord bakom mycket av detta är struktur och mönster). Att iträda rollen som de setesdalinger som uppförde stallet 1850 har inte varit en barnlek för mig, som självfallet är mer van den svenska traditionen av timring, och av svenska yxor; men det har just därför varit så mycket mer intressant, och givande!

En av de saker som jag har gjort här är att timra en flyttbar knutkedja som ska användas för att besökande på museet ska kunna få en bättre förståelse för hur själva knuten (novet, laftet) är konstruerad. Det är alltså samma knuttyp som har använts i heimtveitenstallet.



23. apr. 2013

Mosesnakk

Etter litt nærmere studie av moserestene på det gamle tømmeret, kunne Anders Dalseg konstatere, at det ikke er det brukt etasjemose også kalt husmose på stallen. Tradisjonelt sett er det stort sett brukt denne mosearten til isolering mellom stokker her til lands. Det har den enkle forklaringen at den faktisk ikke finnes i Setesdal. Han har heller aldri sett den på noen bygninger i Setesdal. I stedet er det brukt en torvmose i forskjellige varianter (Spagnum), de vokser naturlig i myrer. Men i forhold til husmose trekker den mer vann, og har en tendens til å holde lengre på vannet. En gammel håndverker som Dalseg har snakket med i Valle i Setesdal fortalte at de pleide å legge 3-4 fingerbredder høyt lag, på tvers, oppå stokken med våt mose. Så la de på neste stokk, og banka den godt ned så mosen ble komprimert og vannet fra mosen skvatt ut til sidene. Senere gikk de med øks og stakk vekk overskytende mose på inn- og utside. Dalseg fortalte også at de finner veldig ofte råteskader i mellom stokkene på gamle hus i Setesdal, og han mente at dette kan skyldes at torvmose er brukt. Disse råteskadene er det også veldig mye av på vår stall.

Råteskade i meddraget
For oss blir jo dette en interessant diskusjon. Skal vi være tro mot tradisjonen i Setesdal og fortsette å bruke torvmose? Eller skal vi gå over til å bruke husmose/etasjemose, som har bedre egenskaper? Et annet dilemma i forhold til dette er at på Bygdøy har vi i tillegg et fuktigere kystklima enn i Setesdal, de siste somrene har vært svært fuktige, og tømmeret i bygningene har nærmest vært konstant fuktig hele sommeren. Det kan være et risikoprosjekt å isolere mellom stokkene med mose som har "glavaegenskaper". Kom gjerne med synspunkter!

22. apr. 2013

Laft laft og atter laft 17/4-19/4

.......Angående lafting er det ikke mye å si, da dette er et arbeide som alle bønder behersker....
(fritt oversatt til Norsk fra: Allmänna råd, NW Lundeqvist, Tidsskrift for landtbyggnadskonst och ekonomi, 1862)

Denne påstanden fra 1862 kan man vel trygt si at ikke stemmer med virkeligheten i 2013, så onsdag 17/4 - fredag 19/4 arrangerte vi lafteseminar på Heimtveiten. Seminaret var to-delt, med praktisk arbeid onsdag, frem til lunsj torsdag, og hele fredag. Torsdag, etter lunsj, hadde vi skravlesminar i Collett og delvis ute på Heimtveiten og i Setesdalstunet. Den praktiske delen var delvis internt for museets håndverkere, men med kyndige veiledere i Henning Olstad og Anders Dalseg. Vi hadde også med Mikael Løvgren og Sebastian Namork som skal jobbe som tunverter på Heimtveiten i sommer. I tillegg til dette var Paul Zsalodek med oss, han studerer bygningsvern på Universitetet i Gøteborg, Mariestad, og skriver i disse dager oppgave om opp-ned lafting ved utskifting av råteskadet tømmer i bygninger.
Målsetningen for den praktiske delen var å lære og diskutere ulike teknikker for oppmerking av nover ved utskifting av stokker, tilpassing av gamle stokker mot nye. Dette blir en "baklengs" måte å tenke på, for det gamle novet og meddraget er "hellig", og kan ikke røres, og all tilpassing må skje på den nye stokken. Det er mange veier frem til målet, og det finnes nesten like mange teknikker for dette som det finnes restaureringshåndtverkere, men noen "enkle" basisteknikker og fremgangsmåter lærte vi av Henning Olstad.

Vi delte oss i tre grupper. En gruppe arbeidet videre med stallen, sammen med restaureringshåndverker Anders Dalseg fra Setesdal, en gruppe trente på en liten prøvekasse vi har på avdelingen, og Mikael og Sebastian jobbet med et laftekryss som skal stå utstilt på byggeplassen slik at publikum kan løfte på stokkene og kikke inni novet for se hvordan det ser ut.

Museumshåndtverkere  Einar Haugen og Magnus Wammen i arbeid med henholdvis prøvekassa og stallen.

Torsdag etter lunsj var det klart for skravleseminar i Collett. På denne delen var det rundt 30 påmeldte, håndverkere og andre i bygningsvernsbransjen og interesserte. På foredragslisten sto Magnus Wammen, Paul Zsalodek, Henning Olstad og Anders Dalseg. Magnus fortalte om det soppskadete tømmeret vårt, som også har fått et eget innlegg her på bloggen, Paul fortalte om arbeidet med sin oppgave og studier om opp-ned lafting. Henning Olstad holdt et foredrag om forskjellige laft, laftets historie, lokale forskjeller og oppbygging, og Anders Dalseg fortalte om ulike byggeskikker og særtrekk i Setesdal. Dette foredraget tok vi ute i Setesdalstunet. Videre hadde vi åpning av Heimtveitens Black Box, som er en multimedial håndtverksutstilling for publikum å gå inn i, med utstilling av historisk verktøy og bilder og informasjon om prosjektet. Tilslutt demonsterte Magnus og undertegnede tæljeteknikker for Heimtveittømmeret og Henning Olstad oppmerking og teknikker ved tilpassing av nytt mot gammelt tømmer. Takk for oppmøte og alle bidrag og innspill som gjorde dette til veldig lærerike og spennende dager.

Anders Dalseg forteller om byggeskikker i Setesdal



12. apr. 2013

Laftestart


Vi starta lafting denna uka (uke15), og er nesten ferdig med syllomfaret.
Det går «fort», når det ikke er meddrag å tilpasse, men vi har uansett høydene til meddragsmotet (linja mellom stokkene) som vi må treffe. Høydene målte vi inn på tegning før vi demonterte Stallen.


Laftet er et garpelaft, med synlig kinning på overhogg og underhogg. Men garpen er hogd helt igjennom og opp, og har ikke kverke slik som i et Raulandslaft.                                           
Det eldste tømmereret (gjenbrukstømmeret) har ikke kinning på underhogget, Anders Dalseg mener dette er en indikasjon på at tømmeret er gammelt, og kan være fra 1700-tallet og tidligere.
Navnebeskrivelser av laft. Hentet fra boka Lafting av Kristian Strømshaug.

 Vi lafter som vi tæljer, dvs. at vi ser på laftet hvordan det er hogd og etterligner det, for det er en del forskjeller i hvor langt ut kinningene går fra veggliv, og kinningsfallet særlig på overhogget, og bredde på garpe. Vi kommer tilbake med mer detaljer når vi har fått det mer i nevane, og i hue.



Demontering av stallen

Onsdag 3/4 satte vi igang med demonteringen av stallen. I løpet av to dager var hele bygningen nede igjen.

                                

 Etter å ha stått oppe i hele vinter er nå hele kassa plukket ned og vi er nå klare for å begynne fra bunnen igjen og lafte med det nytælja tømmeret kombinert med det gamle. Nå er alle viktige mål tatt, som for eksempel høyder på hvert omfar, diagonaler og alt er godt dokumentert på tegninger, i tekst og bilder. Det har vært en stor fordel for oss å ha prøvestablet opp bygningen, vi fikk en veldig fin oversikt over skadeomfanget, og da vi tælja og kopierte nye stokker, var det veldig fint å måle stokkene rett på bygget og gå litt frem og tilbake og studere verktøyspor og dimensjoner.

Magnus merker de stokkene som var dårlig merket eller merket feil.
                                     
Vi loddet ned bunnsvillene og merket plasseringen på betongplata.
                                     

11. apr. 2013

Byggmesteren


Byggmesteren v/Dag Solberg var innom og fikk gjort en nettartikkel på arbeidet.
Det kommer en reportasje i bladet Byggmesteren etterhvert, men etter at arbeidet med laftinga er kommet høyt!


2. apr. 2013

Seminar nr 3. Laft Laft og atter Laft

Uke 16 blir det seminar på Heimtveiten igjen. Dette seminaret skal handle om lafting/noving og blir både praktisk og teoretisk. Det blir en praktisk del internt for museets håndtverkere, mens på torsdag 18 april er det duket for skravleseminar i Collett som er åpent for alle som er interessert. Meld dere på til Terje Planke innen 15. april, mailadresse står under.

Bygningsantikvarisk avdeling inviterer til seminaret
laft laft laft
17. til 19. april 2013
Seminaret er primært for og med NFs tømrere
Skravleseminaret på torsdag 18. april er veldig åpent for alle som vil delta !!!

Onsdag 17. april   Baklengslafting. Merking og tankegang ved restaurering. Henning Olstad leder en felles oppstart. Henning Olstad og Anders Dalsegg leder hver sin gruppe.
                            Lafting på prøvekasse, evnt. på  Heimtveiten stallen. Internt for NFs tømrere.
   
Torsdag 18. april   Baklengslafting.  Fortsettelse med praktisk arbeid fram til lunsj. Internt for NFs tømrere
  
Etter lunsj har vi:     Åpent Skravleseminar i Collett:
(Påmelding til terje.planke@norskfolkemuseum.no innen 15. april)
                    
                      1030       Lunsj i Collet

                      1130       Åpning  og kortfilm: "Hustimring fra Nordiska Museet"
                        
                               1150     Oppsummering om tømmeret til Heimtveiten og problemer med blå og   
                                             rød ved. Magnus Wammen
                               1155     Paul Zsaludek forteller om sin avhandling ved Gøteborgs Universitet avd.  
                                            Mariestad, hvor han studerer opp-ned lafting                                                
                               1215     Henning Olstad foredrag om laftets geometri og logikk, og ulike  
                                            kulturgeografiske varianter, og utviklingstrekkene de ulike novene har  
                                            gjennomgått.                        
                      1345      Anders Dalseg forteller om byggeskikken i Setesdal (foredrag inne eller ute i Setesdalstunet.)     
                         
                      1430      Åpning av utstillingen i vår nye bygningsantikvariske Black Box ute ved Heimtveiten. Dette er en håndverkskunnskapsutstilling som skal følge byggeprosessen gjennom hele prosjektet.                                         

                      1500      Presentasjon av metoder for tæljing av stokker mageform ala Heimtveiten.
                                    Henning Jensen og Magnus Wammen 

                      1515      Demonstrasjon og merkesystemer ute på prøvekassa, inklusive demonstrasjonshogging, ved Henning Olstad.
                                          
                      1630      Slutt for dagen, etterfølgende middag ute for de som vil. 
             
Fredag 19. april    Baklengslafting. Fortsettelse med praktisk arbeid fram til kl 1500 under ledelse av Henning Olstad og Anders Dalseg. Internt for NFs tømrere. 

21. mar. 2013

Skogtur til Flesberg

Onsdag 13/3 dro vi på skogtur til Ole Johan Haavengens gård på Flesberg utenfor Kongsberg. Vi var jo som kjent ikke så heldige med tørkingen av alt tømmeret som vi felte i Setesdal i 2011, en del stokker har vi sett oss nødt til å kassere grunnet sopp, så det ble en "straffetur" til skogs for å felle 5 trær til. Ole Johan hadde på forhånd sett ut noen passende trær etter de dimensjonene vi trengte, så det hele var gjort i løpet av en dag. Magnus og jeg felte og kvista, og Ole Johan kjørte traktor og vinsja.



Nå har vi det vi trenger til å tælje resten av stokkene, og dette siste tømmeret har vi tenkt å barke over påske, og tælje det rått. Dette vil nok medføre noe "hardere" tørking, og muligheten for litt grovere tørkesprekker, men nå tar vi ingen sjanser i forhold til blå og rødsopp. I tillegg for vi testet ut hvordan det fungerer å tælje helt rått tømmer, i forhold til halvtørt ca 20-25% og helt tørt.


26. feb. 2013

Omslip av Heimtveitøksa


Vi teljer og kasserer tømmer om hverandre nå, og det er i hovedsak de grøvre dimensjonenen det har gått mest utover. Så det blir noe nytt tømmer vi må skaffe til veie her.
Teljing går fint og metoden kommer vi tilbake til, vi prøver litt forskjellige innfallsvinkler.

Kopien av Heimtveit øksa  har vi slipt til, den var oprinnelig veldig bua i nebbet/framkanten av eggen, Men vi lurte på om den bare var slått mye i stein, og var blitt veldig butt?, derfor fikk vi den smidd ut uten den «steinslåtte»  formen. Men vi har prøvd begge øksene nå en del, og det blir veldig forskjellige verktøyspor med  og uten bua nebb. Den skriver mer med den rette eggen. Så vi har slipt den ned, ikke allt med en gang, og den går mye bedre,og skriver ikke så mye. 
Før sliping                           
Etter sliping, vi har ikke slipt hele buen enda.

14. feb. 2013

Rød og blå ved


Da har vi fått igjen analyserapporten fra Mycoteam, anngående tømmeret som var så misfarget med rød blå  og brun sjateringer i yteveden. (se innlegg 4.februar)

Prøvene vi sendte inn er mikroskopert og det er funnet Blåvedsopp og det røde er
sannsynligvis en type barkvedsopp. I det brune ble det kun funnet blåvedsopp, og der ble veksten fortrinnsvis funnet i margstrålene. 

Blåvedsopp og barkvedsopp vokser gjennom poreåpningene og skader dem ved å  bryte ned torus,
 «lokket » som holder porene/trecellene lukket.  Dette gjør at  veden er  lettere gjennomtrengelig for vann.
Ved som er angrepet av barkvedsopp blir også mer porøs. Det har vi kjent, når vi hugger i yteved med mye misfarging er den død og fliser opp mer enn yteveden ellers.

Generelt sett tar det ca. ett år før aggressive råtesopper av typen kjellersopp forårsaker synlige råtesoppskader i trevirke, og lenger for mindre aggressive råtesopper. De tilsendte prøvene har ingen synlige tegn til råtesoppskader i vedcellenes vegger, og det er ingen tegn til svekkelser i materialet.
 Utdrag fra rapporten til Mycoteam

                           Mikroskopibilde av ved med brun misfarging.
                   En sopphyfe vokser gjennom poreåpningen mellom to vedceller. (Over 5 tallet, blå strek)
 Foto:Mycoteam as. 








                                                               Mikroskopibilde av ved med rød misfarging.
 Sopphyfer av en råtesopp er farget blå med fargestoff. Det vokser hyfer inne i cellehulrommene og gjennom poreåpningene mellom vedcellene.
Foto: Mycoteam as


Her ser man fruktlegemet til Barkvedsoppen, som gir den røde misfargingen på innsiden.
Foto. Magnus Wammen
(Se foto av den røde misfargingen i innlegg 4.februar, klikk på bildet og det kommer opp i stor str).

Vi har kommet fram til at vi har valgt å bruke tømmeret som er minst skadet, og kassere resten. Dvs. at vi tillater en del blåvedsopp og helst ikke ved som er angrepet av barkvedsoppen. Men at vi benytter det der det er kun små lokale innslag av den, og fortrinnsvis i solveggen som får en god tørk. Vi vurderer også om vi skal smøre på tjære på yteveden når vi har stokkene ferdig med laft og det hele.
Noen stokker blir også hogd så mye ned at de får omtret bare kjerneved og det blir bra ivertfall.




6. feb. 2013

Dokumentasjon av verktøyspor og arbeidsmetoder

Torsdag i uke 5 fortsatte den praktiske delen av seminaret på setesdalstunet. Etter lunsj avsluttet vi hogginga og gikk over på å dokumentere arbeidsprossesene og diskutere arbeidet, verktøyspor, fremgangsmåte på hver stasjon kontra de sporene vi ser på stalltømmeret.
Ved bruk av transparenter merket Terje, Roald og Pierre de huggemerkene som var avsatt på hver stasjon på det nytælja tømmeret. Det å kunne skape en felles mal for denne metoden for dokumentasjon av verktøyspor er noe som det virkelig bør jobbes videre med. Lage en "verktøysporbank" der all dokumetasjon lagres. Hver øks gir sitt spor i tømmeret. Ved å dokumentere, arbeidsform, høyde på stokk, øks og tegne av verktøyspor på transparenter når man tæljer nytt tømmer, kan man i fremtiden bruke denne dokumentasjonen når man studerer gamle spor og lettere få et inntrykk av hva slags øks og arbeidsmetode som er brukt.
Roald viser markering av verktøyspor på nytælja 1850-tømmer
Svart strek: Markerer eggens stoppunkt. Der øksa har stoppet i treværket. Vinkelen på stoppmerket indikerer hvilken høyde stokken har ligget på under tæljing. Bredden på stoppunktet, sammen med rød strek som markerer eggens avgrensing, er også med på å indikere bredden på eggen på øksa som har blitt brukt.
Rød strek: Markerer eggens avgrensning
Lyseblå strek: Markerer signaturer, eller skriving fra eggen. Små hakk i eggen skaper små streker i huggemerkene. Disse, sammen med eventuelle stoppmerker indikerer også vinkelen på øksa under innslaget i tømmeret.

Av dette kan vi for eksempel lese at tømmeret er hugget fra to sider, lav stilling, man har gått bakover, kraftige hugg med en øks med relativt bred egg.



Terje viser markering av verktøyspor på sprettetælja tømmer



Markering av spretteteælja tømmer blir litt annerledes, øksa "går" helt igjennom og etterlater få stoppmerker som er markert svart på eksempelet over.
Grønn strek: Markerer øksas innslagspunkt, og indikerer vinkel på øksa i forhold til stokken, og bredden på eggen.
Rød stiplet strek: Markerer ryggen mellom huggmerkene.
Det var Roalds øks som var benyttet på denne stokken, så eggen var helt fri for hakk, og derfor ingen lyseblå streker. 



Av dette kan vi for eksempel lese at stokken er sprettetælja, fra to sider, øks med relativt smal egg. 

Kristen Aamodt (t.v.), Terje Planke (t.h)

Vi hadde også besøk av treteknikker Kristen Aamodt denne dagen, for sammen å kikke på og diskutere blåved, sopp og eventuell råteproblematikk som Magnus har skrevet om lengre ned i bloggen under overskriften "råteskadet tømmer".

Til slutt på dagen samlet vi oss i stallen og studerte og diskuterte verktøysporne på originaltømmeret på bakrunn av de ulike erfaringene vi hadde fra før, og de erfaringene og tankene vi hadde gjort oss under arbeidet på tæljestasjonene i løpet av uka, og prøvde og trekke noen konklusjoner. Hvordan har de arbeidet? Hvilke arbeidsteknikker og metoder har de brukt? Hvilke verktøy? Konklusjonene og hva vi har kommet fram til kommer i et senere innlegg. 











5. feb. 2013

Skravleseminar

Onsdag 30 januar var vi samlet i Cappelengården her på museet til et skravleseminar. Det var veldig godt oppmøte med over 40 påmeldte deltakere, fra fjern og nær. Håndverkere, forskere, museumsguider, arkitekter, arkeologer og andre interesserte bidro til at det ble en veldig interessant dag, med spennende foredrag og interessante diskusjoner og bidrag fra seminardeltakerene.

                                 

Følgende personer holdt innlegg under seminaret:
Rett og rangt om stokkene til Heimtveiten: ved Magnus Wammen.
Tilstanden og gjenbruk av tømmer - valgene vi har gjort: ved Henning Jensen
Huggeteknikk gjennom tid og rom: Tre dokumenterte eksempler: ved Roald Renmælmo.
En verktøykiste fra Drangedal på slutten av 1800tallet: ved Jarle Hugstmyr fra NHU
Økser gjennom tid og rom: ved arkeolog Arne Emil Christensen.
Økser til Heimtveiten: Dokumenterte økser og prosessen ved å kopiere dem ved smed Øystein Myhre.
Pjål, skøve og ravl ved Roald Renmælmo.


På slutten av dagen flyttet seminaret seg ut til stallen, og de ansvarlige på hver tæljestasjon presenterte hva som var gjort. Her ble det også muligheter for å stille spørsmål og prøve økser eller pjåler for de som ønsket. 




Øystein Myhre hadde også med seg de to siste øksene han har kopiert for oss. En skogsøks og en lafteøks. I skrivende stund har Magnus laget skaft til skogsøksa av ask og også den er nå i full bruk.


Med og uten mage: om tæljing av stokker

I forrige uke (uke5) arrangerte vi seminar nr 2 på Heimtveiten. På dette seminaret tok vi for oss tæljing av stokker til stallen, fremgangsmåter, teknikker, verktøy og arbeidmetoder for å magetæleje stokker. Både på 1600- og 1800tallsmaner. Seminaret var todelt, en praktisk del med 12 deltakere, og en skravledel  med 40-50 deltakere på onsdagen. På den praktiske delen, var det i tillegg til oss håndverkerne på museet, ca 6 deltakere med ulik erfaring utenifra. For å kunne prøve ut ulike fremgangsmåter og verktøy, og etterpå diskutere erfaringer med de ulike fremgangsmåtene, satte vi opp 6 ulike stasjoner etter forslag fra Roald Renmælmo. Stasjonene var fordelt slik:

1A       Høy stokk, ca 45-50 cm, falbiler fra 1600-tallet, hogging på tvers av veden, gå og hogge fremover på siden av stokken. Dette er en teknikk fra Hordaland som Trond Oaland har jobbet med og forsket på. Næming Einar Strand hadde deltatt på et seminar om dette, og fortalte om og demonstrerte teknikken.




Skåring av høy stokk.

                                                                Einar Strand

1B                   Falbiler fra 1600-tallet på lav stokk, ca 20 cm (Fikk vi ikke prøvd ut)
2A                   Sprettetæljing, russisk variant, gå på baksiden av stokken, stokken på skrå. Denne teknikken er basert på Hans Marumsruds stipendiatarbeid og er en teknikk som i sin tid kan ha blitt brukt for å magetælje tømmeret som er gjenbrukt i stallen. Etter tæljing, ble tømmeret pjålet til en slett og fin mageform. Stokken ble først merket opp i ruterform, og klamphugget på alle fire sider. Etterpå ble den sprettetælja med en øks med langt skaft, og med den ene albuen ganske låst mot kroppen.

               

2B                   Sprettetæljing, variant fra nord, (Rolstadloftet), gå på baksida av stokken og med stokken på skrå. Dette er en teknikk som Roar Renmælmo har jobbet mye med og demonstrerte, og er også en teknikk som i sin tid kan ha blitt brukt for å magetælje tømmeret som er gjenbrukt i stallen
                                            
Som på stasjon 2A ble stokken ble først merket opp i ruterform, skåra og klamphugget på fire sider.


                       Etterpå ble den sprettetælja med en øks med kort skaft (55 cm), løse armer og tydelig frislipp av øksa bak skåret. 
Roald Renmælmo sprettetæljer

               Etter tæljing, skulle tømmeret pjåles til en slett og fin mageform, men så langt kom vi ikke.


2C                   Södra Råda varianten, ulike økser i hovedsak skaft på 63-68, stokken mellom beina, eller med et kne oppå stokken, ganske låste albuer, stokken i lodd. På denne stasjonen demonstrerte restaureringshåndverker Pierre Bosson fra Sverige økser og hoggeteknikk som har blitt brukt under gjenreisningen av kirken i Södra Råda som brant ned i 2001.
Pierre Bosson




Stokken ble skåra og klamphugget rett på alle fire sider, før mageform ble merket opp og skulle hugges.

3                      Heimtveitenvarianten, 1850, med kopibiler fra Setesdal. Magnus hadde ansvar på denne stasjonen og demonstrerte huggeteknikk og den fremgangsmåten vi foreløpig hadde kommet fram til for å kopiere 1850-tømmeret på en retthugget trapésformet bunnsvill. Lav stokk, skåra og klamphugget i trapésform. Kraftige hugg, og en relativt røff overflate sett i forhold til 1600-gjenbrukstømmeret.


Magnus Wammen





4. feb. 2013

Råteskadet tømmer?

Vi har begynt å magetelje tømmeret, (beskrivelse kommer), og det vi oppdager er at mye av tømmeret er blått!  Og ikke bare det, det er stedvis også mye rødt i yteveden.
Så hva har skjedd og hva har vi gjort galt?
Tømmeret blei som nevnt tidligere hogd i Desember 2011 og barka utover nyåret 2012, alt blei barka til påske 2012. Deretter blei det lagt på strø og med bølgeblikktak over, i skyggen vel og merke.
Endeveden blei også lakkert for å hindre stor endevedstørk.
Noen fukt måliger blei gjort, og de var:
 August 2012 23-26% Målt 3cm inn i yta
 Oktover 2012 22-23% på det grøvste tømmeret Målt 3cm inn i yta
                        20-21% på det granneste tømmeret. Målt 3cm inn i yta
 Januar 2013 21% grovt tømmer Målt 3cm inn i yta
                    24% i kjerneveden 

Den opprinnelige mening var at tømmeret skulle få gjort av seg den verste tørken, og hindre en stor og kraftig
markgsprekk. Dette for å kunne lafte det sammen med det gamle tømmeret, og få en bedre overgang mellom gammelt og nytt. Samtidig som vi kunne(og har gjort) forberedt oppsetting av "gammel kassa"og tilvirking av hvilket tømmer som skal byttes og diverse rigg til Heimtveiten.

Men- vi har kanskje begynt i feil ende, tømmeret kunne ha vært teljet og bearbeidet til i fjor på denne tiden
og lagt til tørk, vi kunne ha funnet en bedre plass å tørke materialene på, en med mere trekk og ikke stablet så tett. Og vi kunne håpet på en bedre tørkesommer..
Tømmeret har ivertfall blitt blått og rødt, og stedvis over til brunt, og det må vi finne ut av. Vi har sendt avgårde noen prøver av tømmeret til Mycoteam, for å påvise hva slags sopper det er og hvor langt de har kommet i en evnt. nedbrytningsprosess av tømmeret.
Fortsettelse følger!
Under teljing-røde og blåde sjateringer
Blåved:(

          

22. jan. 2013

Besøk i Myhresmia

Tirsdag 15/1 var Ole Johan Haavengen, Magnus og jeg i Sandefjord og besøkte smed Øystein Myhre. Det ble et veldig spennende og interessant besøk. Øystein har spesialisert seg på verktøysmiing og er ekspert på kopiering av gamle økser, og har som nevnt tidligere i bloggen fått i oppdrag å kopiere 4 økser og annet værktøy som er brukt på Heimtveiten for oss
Etter en kaffekopp og en omvisning i smia, hadde han forberedt et emne som han skulle smi videre på slik at vi fikk være med å se og lære de ulike prosessene og teknikkene som ligger bak smiing av en øks. Våre økser er smidd etter en «bretteteknikk» og det var denne teknikken han viste oss. Andre økser kan være smidd ut av en «klump» stål hvor øyet er banket ut av emnet, kløyvd i front og eggstål smidd inn, etterpå blir emnet banket ut til rett form.
På bildet under ser vi emnet som Øystein har forberedt. Under og til venstre for skaftet er nakken som han sveiser på, foran nakken avsetter han riktig avstand til øyet, og helt foran til høyre har han sveiset på eggstål som er en ståltype av høyere kvalitet og hardere enn stålet til resten av øksa. Allerede her er det viktig at de grunnleggende målene på de ulike delene av øksa stemmer.
                                 
Neste trinn er å varme emnet opp, og brette det rundt, og smi delene sammen til en hel øks. For å få en god sveis har han på borax, borax hindrer at stålet brenner opp.

Øystein fikk det til å se lett ut, men vi vet at det ligger mange års trening, erfaring og arbeid bak det å smi en vellykket og god øks.


Etter en velsmakende lunsj, gikk vi ut i smia igjen hvor Øystein gikk i gang med å demonstrere herding og anløping av ei øks han hadde smidd ferdig. Først varmet han opp emnet til litt over 762 grader, riktig temperatur sjekker han ved å bruke en magnet, hvis stålet ikke er magnetisk lenger, er riktig temperatur oppnådd. Deretter avkjølte han emnet ved å dyppe det i lett oppvarmet rapsolje, og emnet var ferdig herdet. Men nå er stålet veldig hardt og uegnet som øks, for eggen er sprø og tåler lite. For å stabilisere stålet, og gjøre eggen mykere og slip bar, må øksa anløpes. Dette gjøres ved å varme opp øksa skånsomt til ca 200 grader. Riktig temperatur kan man se ved at stålet får en korngul/brun farge. Her kommer uttrykket: «Følge med som en smed» inn i bildet. Blir stålet for varmt, blir eggen for myk og tåler lite, varmer man for lite, blir eggen for hard, vanskelig å slipe, sprø og vil ryke ved hugging i kvist eller i kaldt vær.

                                                                  Sliping av egg

Turens høydepunkt var selvfølgelig avdekkingen og overrekkelsen av de to kopierte bilene fra Setesdal som Øystein var ferdig med, og som vi fikk med oss tilbake til museet.

I skrivende stund har de fått skaft av bjørk, kopi av de gamle, og torsdag og fredag i forrige uke var vi i gang å hogge med de på tømmeret til stallen. De fungerer perfekt!

Takk til Øystein Myhre for et spennende besøk i smia, det blir nok flere turer til Myhresmia.

Her er en video som viser Øystein Myhre i aksjon: