22. jan. 2013

Besøk i Myhresmia

Tirsdag 15/1 var Ole Johan Haavengen, Magnus og jeg i Sandefjord og besøkte smed Øystein Myhre. Det ble et veldig spennende og interessant besøk. Øystein har spesialisert seg på verktøysmiing og er ekspert på kopiering av gamle økser, og har som nevnt tidligere i bloggen fått i oppdrag å kopiere 4 økser og annet værktøy som er brukt på Heimtveiten for oss
Etter en kaffekopp og en omvisning i smia, hadde han forberedt et emne som han skulle smi videre på slik at vi fikk være med å se og lære de ulike prosessene og teknikkene som ligger bak smiing av en øks. Våre økser er smidd etter en «bretteteknikk» og det var denne teknikken han viste oss. Andre økser kan være smidd ut av en «klump» stål hvor øyet er banket ut av emnet, kløyvd i front og eggstål smidd inn, etterpå blir emnet banket ut til rett form.
På bildet under ser vi emnet som Øystein har forberedt. Under og til venstre for skaftet er nakken som han sveiser på, foran nakken avsetter han riktig avstand til øyet, og helt foran til høyre har han sveiset på eggstål som er en ståltype av høyere kvalitet og hardere enn stålet til resten av øksa. Allerede her er det viktig at de grunnleggende målene på de ulike delene av øksa stemmer.
                                 
Neste trinn er å varme emnet opp, og brette det rundt, og smi delene sammen til en hel øks. For å få en god sveis har han på borax, borax hindrer at stålet brenner opp.

Øystein fikk det til å se lett ut, men vi vet at det ligger mange års trening, erfaring og arbeid bak det å smi en vellykket og god øks.


Etter en velsmakende lunsj, gikk vi ut i smia igjen hvor Øystein gikk i gang med å demonstrere herding og anløping av ei øks han hadde smidd ferdig. Først varmet han opp emnet til litt over 762 grader, riktig temperatur sjekker han ved å bruke en magnet, hvis stålet ikke er magnetisk lenger, er riktig temperatur oppnådd. Deretter avkjølte han emnet ved å dyppe det i lett oppvarmet rapsolje, og emnet var ferdig herdet. Men nå er stålet veldig hardt og uegnet som øks, for eggen er sprø og tåler lite. For å stabilisere stålet, og gjøre eggen mykere og slip bar, må øksa anløpes. Dette gjøres ved å varme opp øksa skånsomt til ca 200 grader. Riktig temperatur kan man se ved at stålet får en korngul/brun farge. Her kommer uttrykket: «Følge med som en smed» inn i bildet. Blir stålet for varmt, blir eggen for myk og tåler lite, varmer man for lite, blir eggen for hard, vanskelig å slipe, sprø og vil ryke ved hugging i kvist eller i kaldt vær.

                                                                  Sliping av egg

Turens høydepunkt var selvfølgelig avdekkingen og overrekkelsen av de to kopierte bilene fra Setesdal som Øystein var ferdig med, og som vi fikk med oss tilbake til museet.

I skrivende stund har de fått skaft av bjørk, kopi av de gamle, og torsdag og fredag i forrige uke var vi i gang å hogge med de på tømmeret til stallen. De fungerer perfekt!

Takk til Øystein Myhre for et spennende besøk i smia, det blir nok flere turer til Myhresmia.

Her er en video som viser Øystein Myhre i aksjon:




















11. jan. 2013

Seminar Nr. 2

I uke 5 er det klart for det andre seminaret om Heimtveiten og Terje har satt sammen et veldig spennende og interessant program. Vi håper å få med så mange som mulig, her blir det mulighet for å prøve mange ulike teknikker, fremgangsmåter og forskjellige økser, samt høre spennende foredrag og erfaringer under skravleseminaret på onsdagen.

Med og uten mage: om tæljing av stokker
til NF.013; Stall fra Heimtveiten, Norsk Folkemuseum/ Setesdalstunet
UKE 5 - 2013
Dette er et praktisk seminar med tæljing av ovaltømmer og mer konvensjonelt tømmer fra 1800-tallet.
Seminaret går over fire dager. Den praktiske delen er primært av og for tømrere og krever påmelding.
På onsdag 30. januar har vi et innendørs skravleseminar rundt prosedyrer og verktøy som avsluttes med noen praktiske øvelser ute med testing av økser, pjåler og arbeidsprosedyrer. Dette er åpent for alle, men send en påmelding uansett til terje.planke@norskfolkemuseum.no. 
Mandag 28. januar: Arbeidsseminar: Stokktæljing på 1800‐ og 1600tallsmaner.

0800: Oppstartsmøte på bygningsantikvarisk avdeling v/ Terje Planke:

‐ Kaffe og informasjon om prosjektet.

‐ Presentasjon av mål for seminaret.

‐ Oppdeling i arbeidslag.

0900: Oppstart ute på arbeidsplassen v/dr.stip. Rolad Renmælmo, Magnus Wammen og Henning Jensen.

‐ Stokktelgjing ala 1850: Demonstrasjon av merking med sotsnor og huggeteknikk ut fra verktøyspor

i bygningen, og rekonstruerte biler. Vekt på arbeidsstilling og prosedyrer/ bevegelse.

1100: Lunsj.

1145: Arbeid ute på arbeidsplassen forts.

‐ Stokktelgjing ala 1850 fortsetter.

‐ Magetelgjing ala 1600tallet: Demonstrasjon av merking med sotsnor og huggeteknikk for

klamphogging og tæljing. Hvordan rekonstruere en prosess hvor alle sporene av øksa er fjernet

med pjålen?

1545. Slutt for dagen. 

Tirsdag 29. januar: Arbeidsseminar: Stokkteæljing på 1800‐ og 1600tallsmaner.

0700: Oppstartsmøte på bygningsantikvarisk avdeling v/ Terje Planke:

‐ Kaffe og ord for dagen. Oppsummering fra gårsdagens arbeid. Justering av arbeidslag.

0730: Oppstart ute på arbeidsplassen v/dr.stip. Rolad Renmælmo, Magnus Wammen og Henning Jensen.

1100: Lunsj.

1145: Arbeid ute på arbeidsplassen forts.

1545: Slutt for dagen. 

Onsdag 30. januar:

0700: Oppstartsmøte på bygningsantikvarisk avdeling v/ Terje Planke:

‐ Kaffe og ord for dagen. Oppsummering fra gårsdagens arbeid. Justering av arbeidslag.

0730: Oppstart ute på arbeidsplassen v/dr.stip. Rolad Renmælmo, Magnus Wammen og Henning Jensen. 

SKRAVLESEMINAR i Collett/Cappelen gården om tæljeteknikker; prosedyrer og verktøy:

Onsdag 30. januar 0900‐1545:

0900: Oppmøte/ Kaffe

0915: Kort presentasjon av bygningen.

‐Tilstanden og gjenbruk av tømmer. Valgene vi har gjort ved Henning Jensen.

‐Rett og rangt om stokkene til Heimtveiten ved Magnus Wammen.

1000: Huggeteknikk gjennom tid og rom: Tre dokumenterte eksempler ved Roald Renmælmo.

1100: Lunsj

1145: En verktøykiste fra Drangedal på slutten av 1800tallet ved Jarle Hugstmyr

1215: Økser gjennom tid og rom ved Arne Emil Christensen.

1245: Økser til Heimtveiten: Dokumenterte økser og prosessen ved å kopiere dem ved smed Øystein Myhre.

1315: Pjåling ved Roald Renmælmo.

1345: Åpen post: Presentasjon av ulike tæljeprosedyrer fra fjern og nær:

‐Bidra med din erfaring eller tradisjon ‐ om du har arbeidet med dette (avtal med Terje på forhånd).

‐En bile fra Agder ved smed Terje Granås.

1415: Presentasjon av huggeprosedyrer – ute.

‐Magetelgjet tømmer ved Roald Renmælmo og Magnus Wammen.

‐Stokker til Heimtveiten ala 1850 ved Roald Renmælmo og Henning Jensen.

‐Praktisk deltagelse/ jamsession/ verktøytesting for alle som vil.

1545: Slutt for dagen. 

Torsdag 31. januar: Arbeidsseminar: Stokkteæljing på 1800‐ og 1600tallsmaner.

0700: Oppstartsmøte på bygningsantikvarisk avdeling v/ Terje Planke:

‐ Kaffe og ord for dagen. Oppsummering fra gårsdagens arbeid. Justering av arbeidslag.

0730: Oppstart ute på arbeidsplassen v/dr.stip. Rolad Renmælmo, Magnus Wammen og Henning Jensen.

1100: Lunsj.

1145: Arbeid ute på arbeidsplassen forts. med vekt på dokumentasjon av prosesser ved Terje Planke.

1400: Oppsummeringer/ debatt inne eller ute.

1545: Slutt for dagen.

 

 

 

 

 

Bestilling av kopiøkser fra Myhresmia

Etter nyttår har vi også bestilt fire økser av Smed Øystein Myhre, myhresmia, og han er allerede godt i gang med to av øksene. Vi bestemte oss for å kopiere følgende økser:

·         Bile fra Valle i Setesdal, funnet på Stigums magasin her på museet. (L 5388 Valle)
·         «Heimtveitøksa» Bile smidd av Aanund Hallvardsson Tveiten, på gården Tveiten hvor stallen er fra, og som sannsynligvis er en av øksene som har blitt brukt da stallen ble bygget. Funnet av Anders Dalseg på Setesdalsmuseet. (SET 965)
                      
·         Hoggarøks 
 ·         Lafteøks  (NF. 53999) 







Tirsdag 15. januar skal vi til Sandefjord å besøke Øystein i smia, det blir veldig spennende og lærerikt å se hvordan han jobber, og sannsynligvis er han ferdig med den første bila på listen, så da får vi med oss den til museet. Nå klør vi i fingrene til å gyve på med litt høgging!

Oppstart etter jul


Da var vi i gang igjen etter juleferie. Etter nyttår har vi fortsatt med å ferdigstille riggen. Et lite tæljeskur har kommet på plass. Her har vi mulighet til både å lagre tømmer, og økse/tælje/pjåle/skjøve under tak. Vi har også for tiden besøk av Sebastian Namork som studerer folkekunst på Høgskolen i Telemark i Rauland, og har praksis hos oss i to uker. Han har gått i gang med å prøve seg på mageteljing av stokker. Vi har liten eller ingen erfaring med dette, så vi har prøvd ut en teknikk basert på vår tolkning av verktøyspor på enkelte av stokkene i stallen. Enkelte steder ser man at merker etter klamphugging står igjen ytterst på magen på tømmeret, men merkene er hugget vekk i topp og bunn der stokken er tynnere. Derfor begynte vi med å klamphugge og tælje stokken på hver side, slik at vi fikk en kanta stokk med tykkelse på 7 tommer. 
                                       
Deretter snorslo vi topp og bunn med en bredde på 4 tommer og tælja ut i null på midten av stokken. 


Til slutt har han brukt skjøve for å få en fin og jevn mage på stokken.

 Magnus og jeg har jobbet videre med å måle og dokumentere tømmerkassa. Vi har tatt mål på hver enkelt stokk som skal skiftes, målt høyder på hvert omfar, loddeavvik og registrert dette i skjemaer og på tegninger.