25. okt. 2016

Beitski

De gamle beitskiene er lagd av 1 1/2"x2" halvklyvning eller kvartklyvning, som er felt helt inn i kinnungane. Det ser ut som det er brukt tettvokste understandere av furutømmer til beitskiene.


Klyving av stokk til beitskier

                              Jeg fant en rettvokst stokk som er ganske tettvokst, fordi jeg ville prøve å klyve denne ifra enden.
                                          Uten at jeg veit hvordan det opprinnnelig  har vært gjort
                                             Her er det loddet opp i begge ender og snorslått mellom.


                                               Starter med å klyve stokken ifra toppen, hvorvidt om det er bør fra topp eller rotside er jeg usikker på.
Her hogges det med øks langs streken, og kiles lett fra begge sider.
Om stokken sytes bein og er bein inni ved klyving er alltid spennende før en begynner å klyve.
Overraskelser kan komme!

Her hogges det av noen fiberbånd som holder stokken sammen, fordi det er ikke 100%bein klyv, men
absolutt bra nok.
                                                      

Siste fiberbånd hogges av. 
                                                     Noen av beitskiene var kvartklyvniger, det blei klyvd på samme måte, men kun snorslått og hogd fra ende og yteside. Klyven vil uansett ned til margen, så her er det ikke nødvendig å snu.
Ferdige emner til vidre hogging.Foto Magnus Wammen


Tilhogging av beitskier. Vi kunne bruke en av de gamle beitskiene. De er hogd med ei v forma tveite som går inn mot stokkendene
Først er ene sia, retta med øks, neste er kun overført med Tømmerriss. Jeg kunne brukt rett sotsnor, med denne beitskia skulle ha en svak bue for å passe i de gamle stokkendene.  Foto.Henning Jensen

Tømmerriss Foto.Henning Jensen
                                                                 
Ny og gammel beitski. Foto Magnus Wammen

Beitski og spor i tømmeret. Sporet er rundt 2" bredt og 2" tykt i kanten.
Foto.Magnus Wammen

Beitski ferdig justert, den står tappa nedi bunnsvilla. Foto.Magnus Wammen 

Her er dørlokkeren snudd opp ned med hull til beitskia. Det er godt med synkningsmonn siden det er bora med 1 1/2" navar gjennom hele stokken. Foto Magnus Wammen



30. mai 2016

Verktøy til laftinga

Her er en samling av verktøy  jeg har brukt i laftinga. Det jeg ikke kan dokumentere spor av, på stallen i dette oversiktsbildet er sotsnor, loddefjøl, og klubbe.Samtidig er eksemplene av verktøyet også en tilnærming av hva som finnes historisk og hva jeg tror kan ha vært brukt. Jeg skal prøve å redgjøre for valgene nedenfor.

Øks:
Laftet er hogd med en øks som har svakt buet egg, og ca. 4-5tommer bred. I meddraget ser det ut til at det er hogd med samme type øks, samtidig som noen stokker har spor etter en smalere og med  mer buet egg. Som kan kanskje tilsi en boløks/hoggerøks.
Alle stokkendene er hogd med øks, den er veldig flat og javn, og det er nå vanskelig å se at er hogd med øks. Slettheten tilsier at det er mest sannsynlig brukt en øks med svak bue, og sannsynlig ganske tynn. At den samme øksa er blitt brukt både til laf, hogge hodene, og i meddraget er en sannsynlig tanke. Gisle Midttun skriver i Norsk Bygder Setesdalen på en fotnote. s.187 «Dei brukte aldri anna enn bindøksi når dei hogg lafti». Vi har valgt ut ei bindøks etter tegninger som kunne passe med hva vi har tenkt oss kan være brukt til laftinga. 
Dokumentert øks ifra Landbruksmagasin Norsk Folkemuseum Tegnet av Terje Planke. Vekt 1,3kg
Vi har valgt ut denne øksa til smi etterligning som ny  bindøks til å lafte opp stallen. Den har en størrelse, form og tykkelse som gjør at vi tror dette kan være en type bindøks.
Vi har også funnet flere økser av samme type  ifra området, som har vært med å underbygge øksevalget.

Dokumentert øks fra Setesdalsmuseet. Tegnet av Anders        Dalseg. Vekt  1,46kg

Øks tilhørende Ryfylkemuseet. Innsamlinggssted Suldalsosen  Foto. Ryfylkemuseet/digitaltmuseum.no 
Navar: Vi finner spor etter 1 ½ʺ navar med et ganske kort skjær. Og det er ofte ikke boret langt ned i stokken til dymlinger rundt 3-3 ½ʺ dybde. Vi var så heldige å fant en navar på magasin i Setesdalsmuseet i Februar og den var lik i størrelse og dybde som kunne passe i  dymlingshullene til Stallen. Den hadde også innskravert  årstall 1850 i håndtaket. Noe som er veldig moro, siden stallen er bygget i 1850. Vi har fått smidd en maken, se tidligere bloggpost om temaet:Ny navar

Meddrag/passer/skrap:
Jeg finner ikke tydelige spor etter hva som er brukt av meddragsverktøy. At det er meddratt i laft og langs stokkene er ganske sikkert, men hvordan de har sett ut er usikkert.

Tegning og Foto.Magnus Wammen
Dette var det  eneste meddraget som jeg fant i  leiten på magasinet på Setesdalsmuseet i februar 2016. Heller ikke i søket etter verktøy på gården Heimtveiten i Bykle  fant jeg noe som kunne relateres til  merkeverktøy. 
 Jeg har foreløpig i laftinga av stallen brukt egen passer og meddrag(se oversiktsbildet) til laftinga av stallen. Jeg har holdt meg til passer og meddrag, sammen med loddestokk for å merke laftene. Et moment som kom opp etter at vi har begynt å meddra stokkene i hop, er at meddragene går helt ut, eller stedvis henger ut over underliggende stokk. Da er det veldig vanskelig å bruke en meddrag som den dokumenterte i fra Setesdalsmuseet eller den på oversiktsbildet. Så jeg har smidd et eget meddrag som skal prøves ut, se egen bloggpost om temaet her: Nytt meddrag


Lodd:
Det er mulig at de har hatt en loddefjøl, eller lodd i snor i forbindelse med laftinga. Det har ivertfall vært min tilnærmingsmåte  i rekonstruksjonen av laftemetoden å  bruke passer og loddefjøl  i forbindelse med grovmerking, og til å holde loddet i stokken under nedlafting. Jeg fant ingen loddefjøl på Setedsalsmusset, men jeg fant noen fjøler og lodd  på Landbruksmagasin på Norsk Folkemuseum.
Loddefjøl  NFL.4155 dimensjon 1ʺx3ʺx28½ʺ foreløpig usikker opprinnelsessted  Foto.Magnus Wammen

Her er to stykk lodd fra landbruksmagasin Norsk Folkemuseum Foto. Magnus Wammen
Om disse lodd er brukt alene eller sammen med loddefjøl veit jeg ikke. Kanskje etter størrelsen og utforming kan tilsi at de kan være brukt som lodd til enkel snor.

Sag:
Det er spor etter sag for uttak i dør-åpningene og i ei lysglugge. Ellers er alt av endeved-hogging i laftehoder hogd med øks. Hva slags sag som er brukt er jeg usikker på, men jeg har ei grindsag som er framstilt i oversiktsbildet og kan være brukt under bygginga av stallen i 1850.  Ellers fant jeg denne saga, (bilde  over) på Landbruksmagasin NF. Den er ifra Valle i Setesdal. Den var en av mange av samme typen, og virker for meg av eldre type.
Sag ifra Valle Setesdal. Nå på Landbruksmagasin NF Foto.Magnus Wammen

Sletting av stokk:
Vi ser på de gamle skavla/pjåla stokkene at de går jamt imot hverandre i meddraget.
Jeg finner sannsynlige spor etter ravl/såtjern brukt som barkeredskap på nåmtroa. Så verktøyet finns og er noe jeg tror kan ha vært brukt for å juster kanten etter at stokken er meddratt og lagt på. Se bildet under 

Såtjern Foto.MagnusWammen

Pjål, (også kalt Bjønneskævvel ifølge boka Vestfoldmål av Ole Bråvoll) er også brukt under/eller før laftinga men jeg syntes det hører til verktøyoppsettet her.
Sletting av stokk med bjønnskævel Foto. Magnus Wammen







6. mai 2016

Nytt meddrag

Som nevnt tidligere har vi manglet et meddrag som går inn under og hviler på understokken, når vi meddrar langsmed stokken. Se problemet på bildet under.
Her ser vi påstokken ligger utenfor understokken og gir et problem med meddraget jeg har. Vist til venstre i bildet. Foto.Magnus Wammen

For å jobbe vidre med laftinga og prosessen er det viktig at vi tar tak i problemstillingene underveis.
Jeg har smidd (eller prøvd å smi) et meddrag som har en form som vi ser kan være aktuell. Utgangspunktet er et meddrag ifra Gol, Hallingdal, Buskerud. Det var fordi, vi har ikke funnet et tilsvarende meddrag når vi var i Setesdal, eller på magasin på Setesdalsmuseet. Anders Dalseg som er vår laftementor har heller ikke kommet over et sånt meddrag enda.
Meddrag ifra Gol, Hallingdal. Befinner seg på magasin Norsk Folkemuseum. Foto.Henning Jensen
Om noen har en slik type meddrrag fra Setesdal er vi interresert i å få tilsent foto, og kommentar i kommentarfeltet under.

Under følger bildeserie av meddraget. Alle foto.Magnus Wammen








26. apr. 2016

Nysmidd navar etter Setesdalsmodell

Forrige uke hadde vi samling for å klyve tømmer og hogge til ny taktro med øks til Raulandsloftet på Norsk Folkemuseum, se link om arbeidet her. Underveis kom smed Øystein Myhre innom for en prat og å syne fram de nye navarene han har smidd.

Vi har manglet en 1 1/2" navar med kort skjær til å borre dymlingshullene med. Når vi tidligere i vinter var på Setesdalsmuseet, fant vi en navar på 1 1/2" og som tilogmed hadde skåret inne 1850 i handtaket mener vi er på sporet. Den blei dokumentert med tegning i M1:1 og foto.


Tegning av navar, Magnus Wammen

Smidd kopi. Originaltegning under. Foto.MagnusWammen



Kremt!Det blei ikke bare en navar, men tre. Den til høyre er den som er smidd etter den dokumenterte navaren. Så beli det en 1 3/8" og en 5/4".
Foto Magnus Wammen 






21. apr. 2016

Skjult dymling II

Jeg har tidligere skrevet en bloggpost om hvordan jeg har utført laft med skjult dymling.
Se tidligere blogpost: her
Vi har vært på laftesamling i Målselv i forbindelse med NTNU studiet Tradisjonelt Bygghåndverk, se link til bloggen om studiet: https://tradisjonshandverk.com/  På studiet viste Roald Renmælmo måten han har lært å lafte etter Roald Haugli med skjulte dymlinger. Haugli satte i dymlingen i underliggende stokk først, og så la påstokken over for grovmerking. Dymlingen blei med i grovmerkingen og blei bora helt ferdig samtidig med grovhogging  i laftet. Stokken blei så snudd, og
skulle være klar for meddrag. (med dymling på plass i stokken.

Dette var interessant for meg og jeg har prøvd det ut på vår rekonstruksjon av laftemetoden på stallen. Stallen har ikke dymlinger annet enn i kinnungene, og oppe i røstet.

 Jeg fant det best ved å bore og sette i dymling i underliggende stokk først, og så legge på den nye stokken over.                      Foto Magnus Wammen
Merking for skjult dymling under grovmerkinga Foto.Magnus Wammen

Tanken her er at nå ligger kinnungen i garpehogget og oppå dymlingen i siden mot døra.  Dymlingen er omtrent 3"høy, dvs. omtrent det grovmerkina og stokken skal ned i første runde. Tanken med å ha med dymlingen først, er å redusere mulighetene med halvparten av en mulig forskyvning når jeg borrer opp for den oppmerkede dymlingen.

Meddraging av stokken. Her er dymlingen på plass inni stokken etter grovhogging Foto. Magnus Wammen

Jeg syntes dette fungerer kjempefint. Vi har kontroll på stokken sideveis mot døra, og det er ingen arbeid mere med dymlingen vidre under merking for siste merking (meddraginga)
Når stokken er ferdig medratt og hogd, detter bare stokken dypere i dymlingshullet, og biter seg bedre fast. (Om en har borret i lodd, vel å merke!)
Foto. Magnus Wammen


8. apr. 2016

Vannlagring av tømmer

Tømmeret som vi har hogd i Februar og barket (se tidligere blogginlegg) skal også brukes til å tro, vindkier, dørmaterial ol. til Stallen. Særlig når det gjelder troet (bord som bærer taktekkinga, og er ikke tekkende) skal denne både sages på oppgangsag og klyves med øks. Særlig klyvinga vil vi utføre i rått tømmer så vi vannlagrer det inntil vi skal begynne å klyve det i sommer.
Her er tømmeret lagt i utløpet av Gjersøelva. Det er boret et hull i toppen og tredd en kjettinglenke igjennom.
Tidligere har vi sterkt og boltet fast flere kjetting lenker over elva for å kunne vannlagre tømmer. Foto.MagnusWammen

Rett ovenfor tømmeret ligger det ei nybygd oppgangssag ifra 2002. I tidligere tider var det i dette området utstrakt sagbruksvirksomhet, samt lagring av tømmer i elvemunningen akkurat der tømmeret vårt ligger idag.

Link til mer informasjon om oppgangssaga i Gjersøelva:https://www.oppegard.kommune.no/opgangssag

Vi har flere elementer i bygningen som er oppgangsskjært, så å få lov til å kunne bruke denne lokale saga til det formålet vil vi sette kjempestor pris på, samtidig som vi får en nærmere prosesuell autentisitet i arbeidet med gjenreisning av stallen.


TIDLIGERE VANNLAGRING
Vi fisket også opp noen sleipe ål! som skal klyves om et par uker i en samling her på Norsk Folkemuseum. Det er tømmer som blei felt ifjor vinter, og har ligget i vannlagring i elva siden det.
Det gjorde vi for å holde tømmeret fuktig inntil klyving, samt at vi er nysgjerrige på effekten av å vannlagre tømmer. Det er noe vi kommer til å undersøke nærmere. I utgangspunktet var det meningen at det skulle ligge bare noen måneder i elva, men det blei utsatt. Litt prøvehogging måtte til etter at det kom opp og vi merker at yteveden er merkbar myk å hogge i.
Vi kommer tilbake til en sidepost om dette når vi begynner å klyve om det, men det er artig å høre om det er erfaringer på temaet?

To tidligere vannlagra tømmerstokker heises opp. Foto.Magnus Wammen 



31. mars 2016

Barkebilleblogg



Tømmeret som vi hogg hos Romedal almenning ankom folkemuseet rett før påske. Se tidligere bloggpost: http://heimtveiten.blogspot.no/2016/02/at-tmmerskogen.html

Barking av tømmeret. Magnus barker. Foto. Per Støldal

Tømmeret barkes og skal brukes til laftetømmer, himlingplanker, sperrer, tro og vindskier.
Tømmeret som vi skal klyve til taktro, og som skal sages (vindskier, dørmaterial, og noe saga tro) Vil vi gjerne ha "rått" når vi skal klyve det og har et prosjekt på gang med vannlagring av tømmer.
Vi har også kontakt med Oppegård Historielag, som har ei oppgangsag i drifte. Det er i elva ved siden av saga vi legger tømmeret.

Barkinga:
Det er lite spor å kunne tyde tilbake til barking, men på restene fra nåmtroa finner vi noen spor i yta:


Detaljer av verktøyspor på nåmtro. Foto.Terje Planke

Dette er spor som jeg har tydet til at kan være en ravel. Ved å prøve ravel og pjål i både tørt og rått tømmer finner jeg veldig like spor ved bruk av ravelen. Pjålen eller kalt (bjønneskævvel ifølge boka Vestfoldmål av Ole Bråvoll.




Her er to bilder av ravl med verktøyspor som er veldig likt spora på nåmtroet. Foto.Magnus Wammen
Ravlen vi har her på Folkemuseet passer eksakt i buen på det gamle nåmtrået fra stallen.Foto.Magnus Wammen

Å skævvle av barken med en bjønnskævvel går også fint om den er grovstilt og der det er tynn bark.
Jeg får veldig lite hakk og verktøyspor ikke ligner verktøysporet i nåmtroet, men det fungerer som barkeredskap. Ravlen er faktisk veldig effektiv, (helt til en kommer ned til den grove rot barken som vist på bilde) Da er det øks som gjelder!
Foto.Magnus Wammen
Barking av rotbark, her er det øks som gjelder!Avbildet person Magnus Wammen Foto.Henning Jensen
Verktøyet til barkinga. Ei vendhake er også veldig kjekt å ha. Foto.Magnus Wammen