29. feb. 2016

Laftekurs på Setesdalsmuseet


Det har vært fine dager på Setesdalsmuseet i uke 8, gnistrende sol og et par minusgrader.
Restaureringshåndverker Anders Dalseg hadde forberedt tre laftekasser med hogd ferdig sviller med svillelaft, og et lass tømmer med ferdig stokkform.
Den ene kassa skulle ha en type findalslaft som man fant i middelalderbygninger med dypt underhogg og usynlige kinninger. Og med mageform og javnvokst tømmer.
Den andre kassa hadde også mageform, og en variant av Raulandslaftet med 6kanta hals. Her skulle det være kinninger kun i overhogget.
Den tredje kassa også en variant av Ralandslaftet, men med kinning i underhogget, og her var det flatt veggtømmer.
Vi holdt oss til laftet som var lik stallen Ifra Heimtveiten, og har fått gode tips fra Henning Olstad og Anders Dalseg. Det jeg beit meg litt tak i er at vi kanskje har vært litt for opptatt av å merke opp laftet og hogge etter streker. Men det kan være en måte å ikke merke opp mer enn et par punkter, og hogge laftet mot kjente siktemerker. Så vi deler videre,



Tur til Setesdal

Tur til Setesdal

Henning Jensen, Terje Planke og Magnus Wammen er nå i Setesdal for å være med på et laftekurs med fokus på laft i fra dalen, med kurslærere Henning Olstad og Anders Dalseg. Vi benytter oss av anledningen til å ta en studie av bygningene som står igjen på gården Heimtveiten.
Gården Heimtveiten blei  flytta opp noen hundre meter fra opprinnelig plass i forbindelse med at Bosvatn skulle demmes opp for kraftproduksjon på 1970-tallet. Igjen på gården står det gamle våningshuset med sammenbygd nystog og gamlestog og loftet så det er en riktig stort å våninghus. Gamlestoga var bygd om lag 1750 og nystog i 1854. Ifølge lokalhistoriewiki om Heimtveiten  (Bykle gnr11/1) står det at Ånund Halvardson Tveiten som også bygde Heimtveitenstallen  brukte lang tid til å leite fram tømmere til å bygge den nye stua.  Og det fikk vi et godt inntrykk av stemte når vi kom opp til gården.
Videre er er det ei høy løe som er bygd i 1750. Den er veldig lik i utførelsen av laftet og bearbeidingen av tømmeret. Grovt teljet  med svak mageform. Laftetypen er den samme som i stallen, men kanskje litt brattere kinning , samtidig som kinningen  går  ca.en tomme lenger utenfor veggliv enn i stallen vår. Det som skiller mest og konsekvent er at det ikke er kinning på underhogget. Noe som Anders Dalseg sier er en tydelig overgang  i 1740-50-tallet. Se tidligere bloggpost om dette  temaet:www.heimtveite.blogspot.com/refleksjonerførstemøte

Bilder kommer når vi har har nett tilgang igjen.

12. feb. 2016

Åt tømmerskogen

På onsdag var John Wennberg, Henning Jensen, Magnus Wammen og Ivar Jørstad (Student ifra Praktisk bygghåndverk på NTNU) i tømmerskogen for å leite fram tømmer til Stallen.
Vi har vært i kontakt med Romedal allmenning som har et prosjekt med skog på rot til restaureringsformål. Det er noe vi setter stor pris på, mye fordi vi trenger å ha javn tilgang på kvalitetstømmer som vi kjenner egenskapene til. Og kan komme tilbake til. Jeg tenker også at vi kan komme til å ringbarke tømmer for å få erfaringer med det. Vi har også et prosjekt med vannlagring av tømmer som ligger i Gjersøelva, mer om dette kommer.

Litt om prosjektet "Grøntlager" hos Romedal allmenning:
Prosjektet Grøntlager i skog tilrettelegger for at kvalitetsvirke skal kunne plukkes på rot i skogen av tradisjonshåndverker til øremerkede restaureringer av fredete og verneverdige bygninger.

Skogen ligger i Vallset, Hedemark fylke. Grunnforholdene er sidemorene, og ligger på F14 bonitet.
Tømmeret er javnvokst og høyt og slangt, som om det har strekt seg for å komme til lyset. Det er nam nam for oss. For Heimtveitprosjektet er dette litt for slankt, og har en litt tettere årringebredde enn originaltømmeret fra 1850, men for gjenbrukstømmeret som har en bedre kvalitet, så passer det her bra! Se tidligere bloggpost om det andre tømmeret vi hogg til stallen, som vi gjorde i en teig nær hjemplassen til stallen i Bykle, Setedal.
Se tidligere bloggpost her: http://heimtveiten.blogspot.no/search/label/Hogst


Skogen er høy og slank og stort sett kun furu, kun noe innslag av gran.

Her er en stokk som er trill rund med tynn gul bark. Denne tror vi er god kløyv i, og skal bli klyvd tro.





5. feb. 2016

Metode for fiksering av stokk uten festehake

På gammeltømmeret finner vi ikke spor i tømmeret etter festehaker eller andre spor.
Festehaker eller holdhaker er en type bindhake med forskjellig retning på hakene- en på tvers og en på langs. Slik at den skal gå i vedretningen tømmeret og i lunnen som ligger på tvers under.


Det er nærliggende å tenke seg at de har hatt andre metoder for å feste stokken når den skal teljes til.
Det er selvfølgelig mulig at det har vært holdhaker som er festet utenfor hode som kappes av, eller i veden utenfor magen. Så jeg har sett på en løsning med både nedtappa firkanta trestykker og kraftige dymlinger som feste for stokken under teljing.


Jeg har tappa ned firkant trestykker i en bredde litt over vanlig tømmerdimensjon. Samt en raskere løsning med å borre hull med 1 1/2" naver, og dymlinger. 

Jeg låser da tømmeret fast med grove trekiler, eller avhogde trebiter i den posisjonen som trengs. Dette fungerer kjempefint, og jeg savner ikke festehakene! Særlig det at man justerer stokken veldig lett, og får ikke en godt anlegg til å snu stokken imot. Dymlingene gjør jobben godt nok, og etter hvert når stokken blir tynnere kan det være greit å ha et hull litt nærmere så det ikke trengs så mange grove trekiler. De nedtappa tappene fungerer litt bedre med tanke på stabilitet.

På ene siden må tappen/dymlingen være enkel å ta opp og ned for å rulle tømmmeret inn og ut når en er ferdig.



2. feb. 2016

Skjult dymling

Stallen har skjulte dymlinger, dvs at de er borra fra hver side av stokken og ikke igjennom som har blitt vanlig etter at kraftige driller med spiralbor gjorde seg gjeldende.
Det er borra med 1 1/2" navar, som er ganske kort i skjæret (butt). Dette er en typisk østnorsk navarform. Vi har et sett med navarer fra Johannes H.Fosse ifra Frekhaug utenfor Bergen, de er imidlertid litt lengre i skjæret enn hullenen i stallen -så vi har en bestilling på en ny østnorsk "husnavar" på 1 1/2" av smed Øystein Myhre ifra Sandefjord, som også har smidd øksene vi har kopiert. Se tidliger bloggpost: http://heimtveiten.blogspot.no/search/label/Smiing

Ny og gammel dymling. Vi ser den gamle er åttekanta og kort, og av furu.
                                                 Oppmerking for dymling

Her har jeg først vinklet over sidene av dymlingshullet i den gamle stokken (som har et hull fra før), ut på yttersiden av meddragsmotet, og i tilegg  målt ut avstanden fra senter hull til meddragsmotet. Så er nystokken lagt oppå og merkene overføres til den. 
Merkene overføres på nystokkens underside.
Stokken borres med naver. Her er det viktig at stokken låses i lodd, sånn den vil stå i laftet, og at man da også borer i lodd. Ellers vil dymlingen og laftet bryte og ikke falle på plass. 
Det er også viktig at man borer lengere enn lengden på dymlingen, så ikke stokken ligger å rir på den, men ligger nedpå i meddrag og laft. 

Andre måter å merke opp skjult dymling er å spikke til en korter dymling som er spiss eller har en spiker i senter, som man setter nedi hullet på understokken og legger påstokken oppå og som vil gi et merke for den skjulte borringa.

Er det noen som merker opp dymlingene på anna måte? Så skriv gjerne en kommentar.






1. feb. 2016

Kinnung start

Oppmerking av opplaftet 
Det har passet seg å starte med noen kinnunger (korte laftestokker, som blir avbrutt av dør/vinduer) som har kun et laft i seg. Fortsatt er vi i gjengivelse av hver stokk for stokk og laft for laft. For å gjenskape en mest mulig autentisitet..
Her er det en av de "gamle stokkene" som byttes. De som er mageteljet med en tydeligere mage og er pjålet(høvlet)Se tidligere bloggpost: http://heimtveiten.blogspot.no/2013/10/mageteljing.html
Nedlaftet på ny og gammel. (Ingen tvil om utskiftning av denne denne!)



Opplegg for merking

Kinnungene som bare ligger i et laft kan være vanskelig å få til å ligge støtt når stokken skal merkes. Fordi den må stå i lodd og kan ikke forandre på seg før hele stokken er ferdig merket. Her har vi et par metoder for opplegging:

Laftetvinge, er et redskap vi har men som vi syntes er for tidsutypisk, samt at når en kommer ned på meddrag blir jernskruen som ligger oppå stokken i veien.


Noe som fungerer bedre syntes jeg er to vedskier som er festet med vinge på siden av tømmeret. De kan stå der fast, og ved hjelp av trekiler kan enkelt stokken justeres i lodd og i høyden en vil ha.

Og i sin enkleste form kan man bare legge opp stokken med et trestykke så den ligger stødig for merking!