26. apr. 2016

Nysmidd navar etter Setesdalsmodell

Forrige uke hadde vi samling for å klyve tømmer og hogge til ny taktro med øks til Raulandsloftet på Norsk Folkemuseum, se link om arbeidet her. Underveis kom smed Øystein Myhre innom for en prat og å syne fram de nye navarene han har smidd.

Vi har manglet en 1 1/2" navar med kort skjær til å borre dymlingshullene med. Når vi tidligere i vinter var på Setesdalsmuseet, fant vi en navar på 1 1/2" og som tilogmed hadde skåret inne 1850 i handtaket mener vi er på sporet. Den blei dokumentert med tegning i M1:1 og foto.


Tegning av navar, Magnus Wammen

Smidd kopi. Originaltegning under. Foto.MagnusWammen



Kremt!Det blei ikke bare en navar, men tre. Den til høyre er den som er smidd etter den dokumenterte navaren. Så beli det en 1 3/8" og en 5/4".
Foto Magnus Wammen 






21. apr. 2016

Skjult dymling II

Jeg har tidligere skrevet en bloggpost om hvordan jeg har utført laft med skjult dymling.
Se tidligere blogpost: her
Vi har vært på laftesamling i Målselv i forbindelse med NTNU studiet Tradisjonelt Bygghåndverk, se link til bloggen om studiet: https://tradisjonshandverk.com/  På studiet viste Roald Renmælmo måten han har lært å lafte etter Roald Haugli med skjulte dymlinger. Haugli satte i dymlingen i underliggende stokk først, og så la påstokken over for grovmerking. Dymlingen blei med i grovmerkingen og blei bora helt ferdig samtidig med grovhogging  i laftet. Stokken blei så snudd, og
skulle være klar for meddrag. (med dymling på plass i stokken.

Dette var interessant for meg og jeg har prøvd det ut på vår rekonstruksjon av laftemetoden på stallen. Stallen har ikke dymlinger annet enn i kinnungene, og oppe i røstet.

 Jeg fant det best ved å bore og sette i dymling i underliggende stokk først, og så legge på den nye stokken over.                      Foto Magnus Wammen
Merking for skjult dymling under grovmerkinga Foto.Magnus Wammen

Tanken her er at nå ligger kinnungen i garpehogget og oppå dymlingen i siden mot døra.  Dymlingen er omtrent 3"høy, dvs. omtrent det grovmerkina og stokken skal ned i første runde. Tanken med å ha med dymlingen først, er å redusere mulighetene med halvparten av en mulig forskyvning når jeg borrer opp for den oppmerkede dymlingen.

Meddraging av stokken. Her er dymlingen på plass inni stokken etter grovhogging Foto. Magnus Wammen

Jeg syntes dette fungerer kjempefint. Vi har kontroll på stokken sideveis mot døra, og det er ingen arbeid mere med dymlingen vidre under merking for siste merking (meddraginga)
Når stokken er ferdig medratt og hogd, detter bare stokken dypere i dymlingshullet, og biter seg bedre fast. (Om en har borret i lodd, vel å merke!)
Foto. Magnus Wammen


8. apr. 2016

Vannlagring av tømmer

Tømmeret som vi har hogd i Februar og barket (se tidligere blogginlegg) skal også brukes til å tro, vindkier, dørmaterial ol. til Stallen. Særlig når det gjelder troet (bord som bærer taktekkinga, og er ikke tekkende) skal denne både sages på oppgangsag og klyves med øks. Særlig klyvinga vil vi utføre i rått tømmer så vi vannlagrer det inntil vi skal begynne å klyve det i sommer.
Her er tømmeret lagt i utløpet av Gjersøelva. Det er boret et hull i toppen og tredd en kjettinglenke igjennom.
Tidligere har vi sterkt og boltet fast flere kjetting lenker over elva for å kunne vannlagre tømmer. Foto.MagnusWammen

Rett ovenfor tømmeret ligger det ei nybygd oppgangssag ifra 2002. I tidligere tider var det i dette området utstrakt sagbruksvirksomhet, samt lagring av tømmer i elvemunningen akkurat der tømmeret vårt ligger idag.

Link til mer informasjon om oppgangssaga i Gjersøelva:https://www.oppegard.kommune.no/opgangssag

Vi har flere elementer i bygningen som er oppgangsskjært, så å få lov til å kunne bruke denne lokale saga til det formålet vil vi sette kjempestor pris på, samtidig som vi får en nærmere prosesuell autentisitet i arbeidet med gjenreisning av stallen.


TIDLIGERE VANNLAGRING
Vi fisket også opp noen sleipe ål! som skal klyves om et par uker i en samling her på Norsk Folkemuseum. Det er tømmer som blei felt ifjor vinter, og har ligget i vannlagring i elva siden det.
Det gjorde vi for å holde tømmeret fuktig inntil klyving, samt at vi er nysgjerrige på effekten av å vannlagre tømmer. Det er noe vi kommer til å undersøke nærmere. I utgangspunktet var det meningen at det skulle ligge bare noen måneder i elva, men det blei utsatt. Litt prøvehogging måtte til etter at det kom opp og vi merker at yteveden er merkbar myk å hogge i.
Vi kommer tilbake til en sidepost om dette når vi begynner å klyve om det, men det er artig å høre om det er erfaringer på temaet?

To tidligere vannlagra tømmerstokker heises opp. Foto.Magnus Wammen