Omslip av Heimtveitøksa

Vi teljer og kasserer tømmer om hverandre nå, og det er i hovedsak de grøvre dimensjonenen det har gått mest utover. Så det blir noe nytt tømmer vi må skaffe til veie her.

Teljing går fint og metoden kommer vi tilbake til, vi prøver litt forskjellige innfallsvinkler.

Kopien av Heimtveit øksa  har vi slipt til, den var oprinnelig veldig bua i nebbet/framkanten av eggen, Men vi lurte på om den bare var slått mye i stein, og var blitt veldig butt?, derfor fikk vi den smidd ut uten den «steinslåtte»  formen. Men vi har prøvd begge øksene nå en del, og det blir veldig forskjellige verktøyspor med  og uten bua nebb. Den skriver mer med den rette eggen. Så vi har slipt den ned, ikke allt med en gang, og den går mye bedre,og skriver ikke så mye. 

Før sliping                           

Etter sliping, vi har ikke slipt hele buen enda.

Rød og blå ved

Da har vi fått igjen analyserapporten fra Mycoteam, anngående tømmeret som var så misfarget med rød blå  og brun sjateringer i yteveden. (se innlegg 4.februar)

Prøvene vi sendte inn er mikroskopert og det er funnet Blåvedsopp og det røde er

sannsynligvis en type barkvedsopp. I det brune ble det kun funnet blåvedsopp, og der ble veksten fortrinnsvis funnet i margstrålene. 

Blåvedsopp og barkvedsopp vokser gjennom poreåpningene og skader dem ved å  bryte ned torus,

 «lokket » som holder porene/trecellene lukket.  Dette gjør at  veden er  lettere gjennomtrengelig for vann.

Ved som er angrepet av barkvedsopp blir også mer porøs. Det har vi kjent, når vi hugger i yteved med mye misfarging er den død og fliser opp mer enn yteveden ellers.

Generelt sett tar det ca. ett år før aggressive råtesopper av typen kjellersopp forårsaker synlige råtesoppskader i trevirke, og lenger for mindre aggressive råtesopper. De tilsendte prøvene har ingen synlige tegn til råtesoppskader i vedcellenes vegger, og det er ingen tegn til svekkelser i materialet.

 Utdrag fra rapporten til Mycoteam

                           Mikroskopibilde av ved med brun misfarging.
                   En sopphyfe vokser gjennom poreåpningen mellom to vedceller. (Over 5 tallet, blå strek)
 Foto:Mycoteam as. 

                                                               Mikroskopibilde av ved med rød misfarging.
 Sopphyfer av en råtesopp er farget blå med fargestoff. Det vokser hyfer inne i cellehulrommene og gjennom poreåpningene mellom vedcellene.
Foto: Mycoteam as

Her ser man fruktlegemet til Barkvedsoppen, som gir den røde misfargingen på innsiden.
Foto. Magnus Wammen
(Se foto av den røde misfargingen i innlegg 4.februar, klikk på bildet og det kommer opp i stor str).

Vi har kommet fram til at vi har valgt å bruke tømmeret som er minst skadet, og kassere resten. Dvs. at vi tillater en del blåvedsopp og helst ikke ved som er angrepet av barkvedsoppen. Men at vi benytter det der det er kun små lokale innslag av den, og fortrinnsvis i solveggen som får en god tørk. Vi vurderer også om vi skal smøre på tjære på yteveden når vi har stokkene ferdig med laft og det hele.
Noen stokker blir også hogd så mye ned at de får omtret bare kjerneved og det blir bra ivertfall.

Dokumentasjon av verktøyspor og arbeidsmetoder

Torsdag i uke 5 fortsatte den praktiske delen av seminaret på setesdalstunet. Etter lunsj avsluttet vi hogginga og gikk over på å dokumentere arbeidsprossesene og diskutere arbeidet, verktøyspor, fremgangsmåte på hver stasjon kontra de sporene vi ser på stalltømmeret.

Ved bruk av transparenter merket Terje, Roald og Pierre de huggemerkene som var avsatt på hver stasjon på det nytælja tømmeret. Det å kunne skape en felles mal for denne metoden for dokumentasjon av verktøyspor er noe som det virkelig bør jobbes videre med. Lage en "verktøysporbank" der all dokumetasjon lagres. Hver øks gir sitt spor i tømmeret. Ved å dokumentere, arbeidsform, høyde på stokk, øks og tegne av verktøyspor på transparenter når man tæljer nytt tømmer, kan man i fremtiden bruke denne dokumentasjonen når man studerer gamle spor og lettere få et inntrykk av hva slags øks og arbeidsmetode som er brukt.

Roald viser markering av verktøyspor på nytælja 1850-tømmer

Svart strek: Markerer eggens stoppunkt. Der øksa har stoppet i treværket. Vinkelen på stoppmerket indikerer hvilken høyde stokken har ligget på under tæljing. Bredden på stoppunktet, sammen med rød strek som markerer eggens avgrensing, er også med på å indikere bredden på eggen på øksa som har blitt brukt.

Rød strek: Markerer eggens avgrensning

Lyseblå strek: Markerer signaturer, eller skriving fra eggen. Små hakk i eggen skaper små streker i huggemerkene. Disse, sammen med eventuelle stoppmerker indikerer også vinkelen på øksa under innslaget i tømmeret.

Av dette kan vi for eksempel lese at tømmeret er hugget fra to sider, lav stilling, man har gått bakover, kraftige hugg med en øks med relativt bred egg.

Terje viser markering av verktøyspor på sprettetælja tømmer

Markering av spretteteælja tømmer blir litt annerledes, øksa "går" helt igjennom og etterlater få stoppmerker som er markert svart på eksempelet over.

Grønn strek: Markerer øksas innslagspunkt, og indikerer vinkel på øksa i forhold til stokken, og bredden på eggen.

Rød stiplet strek: Markerer ryggen mellom huggmerkene.

Det var Roalds øks som var benyttet på denne stokken, så eggen var helt fri for hakk, og derfor ingen lyseblå streker. 

Av dette kan vi for eksempel lese at stokken er sprettetælja, fra to sider, øks med relativt smal egg. 

Kristen Aamodt (t.v.), Terje Planke (t.h)

Vi hadde også besøk av treteknikker Kristen Aamodt denne dagen, for sammen å kikke på og diskutere blåved, sopp og eventuell råteproblematikk som Magnus har skrevet om lengre ned i bloggen under overskriften "råteskadet tømmer".

Til slutt på dagen samlet vi oss i stallen og studerte og diskuterte verktøysporne på originaltømmeret på bakrunn av de ulike erfaringene vi hadde fra før, og de erfaringene og tankene vi hadde gjort oss under arbeidet på tæljestasjonene i løpet av uka, og prøvde og trekke noen konklusjoner. Hvordan har de arbeidet? Hvilke arbeidsteknikker og metoder har de brukt? Hvilke verktøy? Konklusjonene og hva vi har kommet fram til kommer i et senere innlegg. 

Skravleseminar

Onsdag 30 januar var vi samlet i Cappelengården her på museet til et skravleseminar. Det var veldig godt oppmøte med over 40 påmeldte deltakere, fra fjern og nær. Håndverkere, forskere, museumsguider, arkitekter, arkeologer og andre interesserte bidro til at det ble en veldig interessant dag, med spennende foredrag og interessante diskusjoner og bidrag fra seminardeltakerene.

                                 

Følgende personer holdt innlegg under seminaret:
Rett og rangt om stokkene til Heimtveiten: ved Magnus Wammen.
Tilstanden og gjenbruk av tømmer - valgene vi har gjort: ved Henning Jensen
Huggeteknikk gjennom tid og rom: Tre dokumenterte eksempler: ved Roald Renmælmo.
En verktøykiste fra Drangedal på slutten av 1800tallet: ved Jarle Hugstmyr fra NHU
Økser gjennom tid og rom: ved arkeolog Arne Emil Christensen.
Økser til Heimtveiten: Dokumenterte økser og prosessen ved å kopiere dem ved smed Øystein Myhre.
Pjål, skøve og ravl ved Roald Renmælmo.

På slutten av dagen flyttet seminaret seg ut til stallen, og de ansvarlige på hver tæljestasjon presenterte hva som var gjort. Her ble det også muligheter for å stille spørsmål og prøve økser eller pjåler for de som ønsket. 

Øystein Myhre hadde også med seg de to siste øksene han har kopiert for oss. En skogsøks og en lafteøks. I skrivende stund har Magnus laget skaft til skogsøksa av ask og også den er nå i full bruk.

Med og uten mage: om tæljing av stokker

I forrige uke (uke5) arrangerte vi seminar nr 2 på Heimtveiten. På dette seminaret tok vi for oss tæljing av stokker til stallen, fremgangsmåter, teknikker, verktøy og arbeidmetoder for å magetæleje stokker. Både på 1600- og 1800tallsmaner. Seminaret var todelt, en praktisk del med 12 deltakere, og en skravledel  med 40-50 deltakere på onsdagen. På den praktiske delen, var det i tillegg til oss håndverkerne på museet, ca 6 deltakere med ulik erfaring utenifra. For å kunne prøve ut ulike fremgangsmåter og verktøy, og etterpå diskutere erfaringer med de ulike fremgangsmåtene, satte vi opp 6 ulike stasjoner etter forslag fra Roald Renmælmo. Stasjonene var fordelt slik:

1A       Høy stokk, ca 45-50 cm, falbiler fra 1600-tallet, hogging på tvers av veden, gå og hogge fremover på siden av stokken. Dette er en teknikk fra Hordaland som Trond Oaland har jobbet med og forsket på. Næming Einar Strand hadde deltatt på et seminar om dette, og fortalte om og demonstrerte teknikken.

Skåring av høy stokk.

                                                                Einar Strand

1B                   Falbiler fra 1600-tallet på lav stokk, ca 20 cm (Fikk vi ikke prøvd ut)

2A                   Sprettetæljing, russisk variant, gå på baksiden av stokken, stokken på skrå. Denne teknikken er basert på Hans Marumsruds stipendiatarbeid og er en teknikk som i sin tid kan ha blitt brukt for å magetælje tømmeret som er gjenbrukt i stallen. Etter tæljing, ble tømmeret pjålet til en slett og fin mageform. Stokken ble først merket opp i ruterform, og klamphugget på alle fire sider. Etterpå ble den sprettetælja med en øks med langt skaft, og med den ene albuen ganske låst mot kroppen.

               

2B                   Sprettetæljing, variant fra nord, (Rolstadloftet), gå på baksida av stokken og med stokken på skrå. Dette er en teknikk som Roar Renmælmo har jobbet mye med og demonstrerte, og er også en teknikk som i sin tid kan ha blitt brukt for å magetælje tømmeret som er gjenbrukt i stallen

                                            

Som på stasjon 2A ble stokken ble først merket opp i ruterform, skåra og klamphugget på fire sider.

                       Etterpå ble den sprettetælja med en øks med kort skaft (55 cm), løse armer og tydelig frislipp av øksa bak skåret. 

Roald Renmælmo sprettetæljer

               Etter tæljing, skulle tømmeret pjåles til en slett og fin mageform, men så langt kom vi ikke.

2C                   Södra Råda varianten, ulike økser i hovedsak skaft på 63-68, stokken mellom beina, eller med et kne oppå stokken, ganske låste albuer, stokken i lodd. På denne stasjonen demonstrerte restaureringshåndverker Pierre Bosson fra Sverige økser og hoggeteknikk som har blitt brukt under gjenreisningen av kirken i Södra Råda som brant ned i 2001.

Pierre Bosson

Stokken ble skåra og klamphugget rett på alle fire sider, før mageform ble merket opp og skulle hugges.

3                      Heimtveitenvarianten, 1850, med kopibiler fra Setesdal. Magnus hadde ansvar på denne stasjonen og demonstrerte huggeteknikk og den fremgangsmåten vi foreløpig hadde kommet fram til for å kopiere 1850-tømmeret på en retthugget trapésformet bunnsvill. Lav stokk, skåra og klamphugget i trapésform. Kraftige hugg, og en relativt røff overflate sett i forhold til 1600-gjenbrukstømmeret.

Magnus Wammen

Råteskadet tømmer?

Vi har begynt å magetelje tømmeret, (beskrivelse kommer), og det vi oppdager er at mye av tømmeret er blått!  Og ikke bare det, det er stedvis også mye rødt i yteveden.
Så hva har skjedd og hva har vi gjort galt?
Tømmeret blei som nevnt tidligere hogd i Desember 2011 og barka utover nyåret 2012, alt blei barka til påske 2012. Deretter blei det lagt på strø og med bølgeblikktak over, i skyggen vel og merke.
Endeveden blei også lakkert for å hindre stor endevedstørk.
Noen fukt måliger blei gjort, og de var:
 August 2012 23-26% Målt 3cm inn i yta
 Oktover 2012 22-23% på det grøvste tømmeret Målt 3cm inn i yta

                        20-21% på det granneste tømmeret. Målt 3cm inn i yta

 Januar 2013 21% grovt tømmer Målt 3cm inn i yta

                    24% i kjerneveden 

Den opprinnelige mening var at tømmeret skulle få gjort av seg den verste tørken, og hindre en stor og kraftig

markgsprekk. Dette for å kunne lafte det sammen med det gamle tømmeret, og få en bedre overgang mellom gammelt og nytt. Samtidig som vi kunne(og har gjort) forberedt oppsetting av "gammel kassa"og tilvirking av hvilket tømmer som skal byttes og diverse rigg til Heimtveiten.

Men- vi har kanskje begynt i feil ende, tømmeret kunne ha vært teljet og bearbeidet til i fjor på denne tiden

og lagt til tørk, vi kunne ha funnet en bedre plass å tørke materialene på, en med mere trekk og ikke stablet så tett. Og vi kunne håpet på en bedre tørkesommer..

Tømmeret har ivertfall blitt blått og rødt, og stedvis over til brunt, og det må vi finne ut av. Vi har sendt avgårde noen prøver av tømmeret til Mycoteam, for å påvise hva slags sopper det er og hvor langt de har kommet i en evnt. nedbrytningsprosess av tømmeret.

Fortsettelse følger!

Under teljing-røde og blåde sjateringer

Blåved:(