Da har vi fått igjen analyserapporten fra Mycoteam,
anngående tømmeret som var så misfarget med rød blå og brun sjateringer i yteveden.
(se innlegg 4.februar)
Prøvene vi sendte inn er mikroskopert og det er funnet
Blåvedsopp og det røde er
sannsynligvis en type barkvedsopp. I det brune ble det kun funnet blåvedsopp, og der ble veksten fortrinnsvis funnet i margstrålene.
Blåvedsopp og barkvedsopp vokser gjennom poreåpningene og
skader dem ved å bryte ned torus,
«lokket » som holder porene/trecellene lukket.
Dette gjør at veden er lettere gjennomtrengelig for vann.
Ved som er angrepet av barkvedsopp blir også mer porøs. Det har vi kjent, når vi hugger i yteved med mye misfarging er den død og
fliser opp mer enn yteveden ellers.
Generelt sett tar det
ca. ett år før aggressive råtesopper av typen kjellersopp forårsaker synlige
råtesoppskader i trevirke, og lenger for mindre aggressive råtesopper. De
tilsendte prøvene har ingen synlige tegn til råtesoppskader i vedcellenes
vegger, og det er ingen tegn til svekkelser i materialet.
 |
| Mikroskopibilde av ved med brun misfarging. En sopphyfe vokser gjennom poreåpningen mellom to vedceller. (Over 5 tallet, blå strek) Foto:Mycoteam as. |
 |
| Mikroskopibilde av ved med rød misfarging. Sopphyfer av en råtesopp er farget blå med fargestoff. Det vokser hyfer inne i cellehulrommene og gjennom poreåpningene mellom vedcellene. Foto: Mycoteam as |
 |
| Her ser man fruktlegemet til Barkvedsoppen, som gir den røde misfargingen på innsiden. Foto. Magnus Wammen (Se foto av den røde misfargingen i innlegg 4.februar, klikk på bildet og det kommer opp i stor str). |
Vi har kommet fram til at vi har valgt å bruke tømmeret som er minst skadet, og kassere resten. Dvs. at vi tillater en del blåvedsopp og helst ikke ved som er angrepet av barkvedsoppen. Men at vi benytter det der det er kun små lokale innslag av den, og fortrinnsvis i solveggen som får en god tørk. Vi vurderer også om vi skal smøre på tjære på yteveden når vi har stokkene ferdig med laft og det hele.
Noen stokker blir også hogd så mye ned at de får omtret bare kjerneved og det blir bra ivertfall.
Noen stokker blir også hogd så mye ned at de får omtret bare kjerneved og det blir bra ivertfall.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar