7. mars 2016

Tur til Setesdalsmuseet og gården Heimtveiten


Rett etter steinmuringa dro Henning Jensen, Terje Planke og Magnus Wammen til Setesdal for å være med på et laftekurs med fokus på laft i fra dalen, med kurslærere Henning Olstad og Anders Dalseg. Vi benytter oss av anledningen til å ta en studie av bygningene som står igjen på gården Heimtveiten.
Gården Heimtveiten Foto:Magnus Wammen
Gården Heimtveiten blei flytta opp noen hundre meter fra opprinnelig plass i forbindelse med at Bosvatn skulle demmes opp for kraftproduksjon på 1970-tallet. Igjen på gården står det gamle våningshuset med sammenbygd nystog og gamlestog og loftet så det er en riktig stort å våninghus. Gamlestoga var bygd om lag 1750 og nystog i 1854. Ifølge lokalhistoriewiki om Heimtveiten (Bykle gnr11/1) står det at Ånund Halvardson Tveiten som også bygde Heimtveitenstallen brukte lang tid til å leite fram tømmere til å bygge den nye stua. Og det fikk vi et godt inntrykk av stemte når vi kom opp til gården.
Henning og Terje lar seg fasinere av tømmeret til "nystua" Foto:Magnus Wammen

 Videre er er det ei høy løe som er bygd i 1750. Den er veldig lik i utførelsen av laftet og bearbeidingen av tømmeret. Grovt teljet med svak mageform. Laftetypen er den samme som i stallen, men kanskje litt brattere kinning , samtidig som kinningen går ca.to tommer utenfor veggliv, mens i stallen går de ikke så langt utenfor. Det som skiller mest, er at det konsekvent ikke er kinning på underhogget. Noe som Anders Dalseg sier er en tydelig overgang rundt midten av 1700-tallet, Se tidligere bloggpost om dette  temaet:http://heimtveiten.blogspot.no/2012/12/refleksjoner-etter-det-frste-seminaret.html
Løa på Heimtveiten Foto:Magnus Wammen







Her ser vi et innvendig hjørne i løa, hvor vi finner det samme laftet som er vanlig i dalen etter rundt 1750 med  kinning på underhugget. Overflaten av tømmeret er også veldig lik stallen. (Grovt hogd mageform) Foto:Magnus Wammen







Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar