25. okt. 2016

Beitski

De gamle beitskiene er lagd av 1 1/2"x2" halvklyvning eller kvartklyvning, som er felt helt inn i kinnungane. Det ser ut som det er brukt tettvokste understandere av furutømmer til beitskiene.


Klyving av stokk til beitskier

                              Jeg fant en rettvokst stokk som er ganske tettvokst, fordi jeg ville prøve å klyve denne ifra enden.
                                          Uten at jeg veit hvordan det opprinnnelig  har vært gjort
                                             Her er det loddet opp i begge ender og snorslått mellom.


                                               Starter med å klyve stokken ifra toppen, hvorvidt om det er bør fra topp eller rotside er jeg usikker på.
Her hogges det med øks langs streken, og kiles lett fra begge sider.
Om stokken sytes bein og er bein inni ved klyving er alltid spennende før en begynner å klyve.
Overraskelser kan komme!

Her hogges det av noen fiberbånd som holder stokken sammen, fordi det er ikke 100%bein klyv, men
absolutt bra nok.
                                                      

Siste fiberbånd hogges av. 
                                                     Noen av beitskiene var kvartklyvniger, det blei klyvd på samme måte, men kun snorslått og hogd fra ende og yteside. Klyven vil uansett ned til margen, så her er det ikke nødvendig å snu.
Ferdige emner til vidre hogging.Foto Magnus Wammen


Tilhogging av beitskier. Vi kunne bruke en av de gamle beitskiene. De er hogd med ei v forma tveite som går inn mot stokkendene
Først er ene sia, retta med øks, neste er kun overført med Tømmerriss. Jeg kunne brukt rett sotsnor, med denne beitskia skulle ha en svak bue for å passe i de gamle stokkendene.  Foto.Henning Jensen

Tømmerriss Foto.Henning Jensen
                                                                 
Ny og gammel beitski. Foto Magnus Wammen

Beitski og spor i tømmeret. Sporet er rundt 2" bredt og 2" tykt i kanten.
Foto.Magnus Wammen

Beitski ferdig justert, den står tappa nedi bunnsvilla. Foto.Magnus Wammen 

Her er dørlokkeren snudd opp ned med hull til beitskia. Det er godt med synkningsmonn siden det er bora med 1 1/2" navar gjennom hele stokken. Foto Magnus Wammen



3 kommentarer:

  1. Bra! Fint å prøve ut ulike måter og kople det opp mot lokale kilder. Enda bedre om det i tillegg kan koples opp mot tradisjon/ andres forsøk/ litteratur om dere har tilgang til slikt. Jeg har for eksempel lært å alltid kløyve fra toppen når vi rotasjonskløyver halskubber (Planke 1994). Men man jo også tørre å bare kline til og utprøve når man ikke har noe tilgjengelig å bygge på utover noen originale deler, eller når man ønsker å teste ut en egen teori. 1) Kunne dere kommentert litt mer om sporene på den gamle beitskien og koplet kløyvingen og tæljingen opp mot dette og 2) Hva var tidsforbruket.

    SvarSlett
  2. Hei Bra innspill Terje. Å klyve fra topp mot rot er det jeg har lært av Roald Rennmælmo og Siv Holmin som har igjen lært klyving av Konrad Stenvold i Målselv. FOr meg uten en tradisjon er det også naturlig å begynne klyven fra toppenden, fordi rotenden har bedre sammenbinding av fibrene enn i toppenden.
    BEITSKIENE på stallen har bare øksespor, både på sidene og i tveita, det er utifra det jeg regner med at emnet er klyvd ut.
    Når vi er nede i så korte lengder (1,6m) så gikk det veldig fort å klyve, tok ca.1time å få ut 4 emner.

    SvarSlett
  3. Hvis du vil spille castle builder ii spilleautomat, kan du trygt si at du vet hvordan de fungerer? Hvordan kan du spille i et kasino, blindt håpe på lykke til og uten at du har noen ide om hva dine konkrete handlinger kan føre til på den virtuelle maskinen? Vår nyttige informasjon om online kasinoer bidrar til å bryte dekslene, fortell oss om detaljene i arbeidet med virtuelle kasinoer.

    SvarSlett