Råteskade i meddraget |
23. apr. 2013
Mosesnakk
Etter litt nærmere studie av moserestene på det gamle tømmeret, kunne Anders Dalseg konstatere, at det ikke er det brukt etasjemose også kalt husmose på stallen. Tradisjonelt sett er det stort sett brukt denne mosearten til isolering mellom stokker her til lands. Det har den enkle forklaringen at den faktisk ikke finnes i Setesdal. Han har heller aldri sett den på noen bygninger i Setesdal. I stedet er det brukt en torvmose i forskjellige varianter (Spagnum), de vokser naturlig i myrer. Men i forhold til husmose trekker den mer vann, og har en tendens til å holde lengre på vannet. En gammel håndverker som Dalseg har snakket med i Valle i Setesdal fortalte at de pleide å legge 3-4 fingerbredder høyt lag, på tvers, oppå stokken med våt mose. Så la de på neste stokk, og banka den godt ned så mosen ble komprimert og vannet fra mosen skvatt ut til sidene. Senere gikk de med øks og stakk vekk overskytende mose på inn- og utside. Dalseg fortalte også at de finner veldig ofte råteskader i mellom stokkene på gamle hus i Setesdal, og han mente at dette kan skyldes at torvmose er brukt. Disse råteskadene er det også veldig mye av på vår stall.
For oss blir jo dette en interessant diskusjon. Skal vi være tro mot tradisjonen i Setesdal og fortsette å bruke torvmose? Eller skal vi gå over til å bruke husmose/etasjemose, som har bedre egenskaper? Et annet dilemma i forhold til dette er at på Bygdøy har vi i tillegg et fuktigere kystklima enn i Setesdal, de siste somrene har vært svært fuktige, og tømmeret i bygningene har nærmest vært konstant fuktig hele sommeren. Det kan være et risikoprosjekt å isolere mellom stokkene med mose som har "glavaegenskaper". Kom gjerne med synspunkter!
22. apr. 2013
Laft laft og atter laft 17/4-19/4
.......Angående lafting er det ikke mye å si, da dette er et arbeide som alle bønder behersker....
(fritt oversatt til Norsk fra: Allmänna råd, NW Lundeqvist, Tidsskrift for landtbyggnadskonst och ekonomi, 1862)
Denne påstanden fra 1862 kan man vel trygt si at ikke stemmer med virkeligheten i 2013, så onsdag 17/4 - fredag 19/4 arrangerte vi lafteseminar på Heimtveiten. Seminaret var to-delt, med praktisk arbeid onsdag, frem til lunsj torsdag, og hele fredag. Torsdag, etter lunsj, hadde vi skravlesminar i Collett og delvis ute på Heimtveiten og i Setesdalstunet. Den praktiske delen var delvis internt for museets håndverkere, men med kyndige veiledere i Henning Olstad og Anders Dalseg. Vi hadde også med Mikael Løvgren og Sebastian Namork som skal jobbe som tunverter på Heimtveiten i sommer. I tillegg til dette var Paul Zsalodek med oss, han studerer bygningsvern på Universitetet i Gøteborg, Mariestad, og skriver i disse dager oppgave om opp-ned lafting ved utskifting av råteskadet tømmer i bygninger.
Målsetningen for den praktiske delen var å lære og diskutere ulike teknikker for oppmerking av nover ved utskifting av stokker, tilpassing av gamle stokker mot nye. Dette blir en "baklengs" måte å tenke på, for det gamle novet og meddraget er "hellig", og kan ikke røres, og all tilpassing må skje på den nye stokken. Det er mange veier frem til målet, og det finnes nesten like mange teknikker for dette som det finnes restaureringshåndtverkere, men noen "enkle" basisteknikker og fremgangsmåter lærte vi av Henning Olstad.
Vi delte oss i tre grupper. En gruppe arbeidet videre med stallen, sammen med restaureringshåndverker Anders Dalseg fra Setesdal, en gruppe trente på en liten prøvekasse vi har på avdelingen, og Mikael og Sebastian jobbet med et laftekryss som skal stå utstilt på byggeplassen slik at publikum kan løfte på stokkene og kikke inni novet for se hvordan det ser ut.
(fritt oversatt til Norsk fra: Allmänna råd, NW Lundeqvist, Tidsskrift for landtbyggnadskonst och ekonomi, 1862)
Denne påstanden fra 1862 kan man vel trygt si at ikke stemmer med virkeligheten i 2013, så onsdag 17/4 - fredag 19/4 arrangerte vi lafteseminar på Heimtveiten. Seminaret var to-delt, med praktisk arbeid onsdag, frem til lunsj torsdag, og hele fredag. Torsdag, etter lunsj, hadde vi skravlesminar i Collett og delvis ute på Heimtveiten og i Setesdalstunet. Den praktiske delen var delvis internt for museets håndverkere, men med kyndige veiledere i Henning Olstad og Anders Dalseg. Vi hadde også med Mikael Løvgren og Sebastian Namork som skal jobbe som tunverter på Heimtveiten i sommer. I tillegg til dette var Paul Zsalodek med oss, han studerer bygningsvern på Universitetet i Gøteborg, Mariestad, og skriver i disse dager oppgave om opp-ned lafting ved utskifting av råteskadet tømmer i bygninger.
Målsetningen for den praktiske delen var å lære og diskutere ulike teknikker for oppmerking av nover ved utskifting av stokker, tilpassing av gamle stokker mot nye. Dette blir en "baklengs" måte å tenke på, for det gamle novet og meddraget er "hellig", og kan ikke røres, og all tilpassing må skje på den nye stokken. Det er mange veier frem til målet, og det finnes nesten like mange teknikker for dette som det finnes restaureringshåndtverkere, men noen "enkle" basisteknikker og fremgangsmåter lærte vi av Henning Olstad.
Vi delte oss i tre grupper. En gruppe arbeidet videre med stallen, sammen med restaureringshåndverker Anders Dalseg fra Setesdal, en gruppe trente på en liten prøvekasse vi har på avdelingen, og Mikael og Sebastian jobbet med et laftekryss som skal stå utstilt på byggeplassen slik at publikum kan løfte på stokkene og kikke inni novet for se hvordan det ser ut.
Museumshåndtverkere Einar Haugen og Magnus Wammen i arbeid med henholdvis prøvekassa og stallen. |
Torsdag etter lunsj var det klart for skravleseminar i Collett. På denne delen var det rundt 30 påmeldte, håndverkere og andre i bygningsvernsbransjen og interesserte. På foredragslisten sto Magnus Wammen, Paul Zsalodek, Henning Olstad og Anders Dalseg. Magnus fortalte om det soppskadete tømmeret vårt, som også har fått et eget innlegg her på bloggen, Paul fortalte om arbeidet med sin oppgave og studier om opp-ned lafting. Henning Olstad holdt et foredrag om forskjellige laft, laftets historie, lokale forskjeller og oppbygging, og Anders Dalseg fortalte om ulike byggeskikker og særtrekk i Setesdal. Dette foredraget tok vi ute i Setesdalstunet. Videre hadde vi åpning av Heimtveitens Black Box, som er en multimedial håndtverksutstilling for publikum å gå inn i, med utstilling av historisk verktøy og bilder og informasjon om prosjektet. Tilslutt demonsterte Magnus og undertegnede tæljeteknikker for Heimtveittømmeret og Henning Olstad oppmerking og teknikker ved tilpassing av nytt mot gammelt tømmer. Takk for oppmøte og alle bidrag og innspill som gjorde dette til veldig lærerike og spennende dager.
Anders Dalseg forteller om byggeskikker i Setesdal |
12. apr. 2013
Laftestart
Vi starta lafting denna uka (uke15), og er nesten ferdig med
syllomfaret.
Det går «fort», når det ikke er meddrag å tilpasse, men vi
har uansett høydene til meddragsmotet (linja mellom stokkene) som vi må treffe.
Høydene målte vi inn på tegning før vi demonterte Stallen.
Laftet er et garpelaft, med synlig kinning på overhogg og
underhogg. Men garpen er hogd helt igjennom og opp, og har ikke kverke slik
som i et Raulandslaft.
Det eldste
tømmereret (gjenbrukstømmeret) har ikke kinning på underhogget, Anders Dalseg
mener dette er en indikasjon på at tømmeret er gammelt, og kan være fra
1700-tallet og tidligere.
Navnebeskrivelser av laft. Hentet fra boka Lafting av Kristian Strømshaug. |
Demontering av stallen
Onsdag 3/4 satte vi igang med demonteringen av stallen. I løpet av to dager var hele bygningen nede igjen.
Etter å ha stått oppe i hele vinter er nå hele kassa plukket ned og vi er nå klare for å begynne fra bunnen igjen og lafte med det nytælja tømmeret kombinert med det gamle. Nå er alle viktige mål tatt, som for eksempel høyder på hvert omfar, diagonaler og alt er godt dokumentert på tegninger, i tekst og bilder. Det har vært en stor fordel for oss å ha prøvestablet opp bygningen, vi fikk en veldig fin oversikt over skadeomfanget, og da vi tælja og kopierte nye stokker, var det veldig fint å måle stokkene rett på bygget og gå litt frem og tilbake og studere verktøyspor og dimensjoner.
Etter å ha stått oppe i hele vinter er nå hele kassa plukket ned og vi er nå klare for å begynne fra bunnen igjen og lafte med det nytælja tømmeret kombinert med det gamle. Nå er alle viktige mål tatt, som for eksempel høyder på hvert omfar, diagonaler og alt er godt dokumentert på tegninger, i tekst og bilder. Det har vært en stor fordel for oss å ha prøvestablet opp bygningen, vi fikk en veldig fin oversikt over skadeomfanget, og da vi tælja og kopierte nye stokker, var det veldig fint å måle stokkene rett på bygget og gå litt frem og tilbake og studere verktøyspor og dimensjoner.
Magnus merker de stokkene som var dårlig merket eller merket feil. |
Vi loddet ned bunnsvillene og merket plasseringen på betongplata. |
11. apr. 2013
Byggmesteren
Byggmesteren v/Dag Solberg var innom og fikk gjort en nettartikkel på arbeidet.
Det kommer en reportasje i bladet Byggmesteren etterhvert, men etter at arbeidet med laftinga er kommet høyt!
2. apr. 2013
Seminar nr 3. Laft Laft og atter Laft
Uke 16 blir det seminar på Heimtveiten igjen. Dette seminaret skal handle om lafting/noving og blir både praktisk og teoretisk. Det blir en praktisk del internt for museets håndtverkere, mens på torsdag 18 april er det duket for skravleseminar i Collett som er åpent for alle som er interessert. Meld dere på til Terje Planke innen 15. april, mailadresse står under.
Bygningsantikvarisk avdeling
inviterer til seminaret
laft laft laft
17. til 19. april 2013
Seminaret er primært for og med NFs tømrere
Skravleseminaret på torsdag 18. april er veldig åpent for alle som vil delta !!!
laft laft laft
17. til 19. april 2013
Seminaret er primært for og med NFs tømrere
Skravleseminaret på torsdag 18. april er veldig åpent for alle som vil delta !!!
Onsdag 17. april Baklengslafting. Merking og tankegang ved restaurering. Henning
Olstad leder en felles oppstart. Henning Olstad og Anders Dalsegg leder hver
sin gruppe.
Lafting på
prøvekasse, evnt. på Heimtveiten
stallen. Internt for NFs tømrere.
Torsdag 18. april Baklengslafting. Fortsettelse med praktisk arbeid fram til
lunsj. Internt for NFs tømrere
Etter lunsj har vi: Åpent Skravleseminar
i Collett:
(Påmelding til terje.planke@norskfolkemuseum.no innen 15. april)
(Påmelding til terje.planke@norskfolkemuseum.no innen 15. april)
1030 Lunsj i Collet
1130 Åpning
og kortfilm: "Hustimring fra Nordiska Museet"
1150 Oppsummering om tømmeret til
Heimtveiten og problemer med blå og
rød ved. Magnus Wammen
1155 Paul Zsaludek forteller om sin avhandling ved Gøteborgs Universitet avd.
Mariestad, hvor han studerer opp-ned lafting
1155 Paul Zsaludek forteller om sin avhandling ved Gøteborgs Universitet avd.
Mariestad, hvor han studerer opp-ned lafting
1215 Henning Olstad foredrag om
laftets geometri og logikk, og ulike
kulturgeografiske varianter, og utviklingstrekkene de ulike novene har
gjennomgått.
1345 Anders
Dalseg forteller om byggeskikken i Setesdal (foredrag inne eller ute i Setesdalstunet.)
1430 Åpning av utstillingen i vår nye bygningsantikvariske
Black Box ute ved Heimtveiten. Dette er en håndverkskunnskapsutstilling som
skal følge byggeprosessen gjennom hele prosjektet.
1500 Presentasjon av metoder for tæljing
av stokker mageform ala Heimtveiten.
Henning Jensen og Magnus Wammen
1515 Demonstrasjon
og merkesystemer ute på prøvekassa, inklusive demonstrasjonshogging, ved
Henning Olstad.
1630 Slutt for dagen, etterfølgende
middag ute for de som vil.
Fredag 19. april Baklengslafting. Fortsettelse med praktisk arbeid fram til kl 1500 under ledelse av Henning Olstad og Anders Dalseg. Internt for NFs tømrere.
Abonner på:
Innlegg (Atom)