Skravleseminar

Onsdag 30 januar var vi samlet i Cappelengården her på museet til et skravleseminar. Det var veldig godt oppmøte med over 40 påmeldte deltakere, fra fjern og nær. Håndverkere, forskere, museumsguider, arkitekter, arkeologer og andre interesserte bidro til at det ble en veldig interessant dag, med spennende foredrag og interessante diskusjoner og bidrag fra seminardeltakerene.

                                 

Følgende personer holdt innlegg under seminaret:
Rett og rangt om stokkene til Heimtveiten: ved Magnus Wammen.
Tilstanden og gjenbruk av tømmer - valgene vi har gjort: ved Henning Jensen
Huggeteknikk gjennom tid og rom: Tre dokumenterte eksempler: ved Roald Renmælmo.
En verktøykiste fra Drangedal på slutten av 1800tallet: ved Jarle Hugstmyr fra NHU
Økser gjennom tid og rom: ved arkeolog Arne Emil Christensen.
Økser til Heimtveiten: Dokumenterte økser og prosessen ved å kopiere dem ved smed Øystein Myhre.
Pjål, skøve og ravl ved Roald Renmælmo.

På slutten av dagen flyttet seminaret seg ut til stallen, og de ansvarlige på hver tæljestasjon presenterte hva som var gjort. Her ble det også muligheter for å stille spørsmål og prøve økser eller pjåler for de som ønsket. 

Øystein Myhre hadde også med seg de to siste øksene han har kopiert for oss. En skogsøks og en lafteøks. I skrivende stund har Magnus laget skaft til skogsøksa av ask og også den er nå i full bruk.

Med og uten mage: om tæljing av stokker

I forrige uke (uke5) arrangerte vi seminar nr 2 på Heimtveiten. På dette seminaret tok vi for oss tæljing av stokker til stallen, fremgangsmåter, teknikker, verktøy og arbeidmetoder for å magetæleje stokker. Både på 1600- og 1800tallsmaner. Seminaret var todelt, en praktisk del med 12 deltakere, og en skravledel  med 40-50 deltakere på onsdagen. På den praktiske delen, var det i tillegg til oss håndverkerne på museet, ca 6 deltakere med ulik erfaring utenifra. For å kunne prøve ut ulike fremgangsmåter og verktøy, og etterpå diskutere erfaringer med de ulike fremgangsmåtene, satte vi opp 6 ulike stasjoner etter forslag fra Roald Renmælmo. Stasjonene var fordelt slik:

1A       Høy stokk, ca 45-50 cm, falbiler fra 1600-tallet, hogging på tvers av veden, gå og hogge fremover på siden av stokken. Dette er en teknikk fra Hordaland som Trond Oaland har jobbet med og forsket på. Næming Einar Strand hadde deltatt på et seminar om dette, og fortalte om og demonstrerte teknikken.

Skåring av høy stokk.

                                                                Einar Strand

1B                   Falbiler fra 1600-tallet på lav stokk, ca 20 cm (Fikk vi ikke prøvd ut)

2A                   Sprettetæljing, russisk variant, gå på baksiden av stokken, stokken på skrå. Denne teknikken er basert på Hans Marumsruds stipendiatarbeid og er en teknikk som i sin tid kan ha blitt brukt for å magetælje tømmeret som er gjenbrukt i stallen. Etter tæljing, ble tømmeret pjålet til en slett og fin mageform. Stokken ble først merket opp i ruterform, og klamphugget på alle fire sider. Etterpå ble den sprettetælja med en øks med langt skaft, og med den ene albuen ganske låst mot kroppen.

               

2B                   Sprettetæljing, variant fra nord, (Rolstadloftet), gå på baksida av stokken og med stokken på skrå. Dette er en teknikk som Roar Renmælmo har jobbet mye med og demonstrerte, og er også en teknikk som i sin tid kan ha blitt brukt for å magetælje tømmeret som er gjenbrukt i stallen

                                            

Som på stasjon 2A ble stokken ble først merket opp i ruterform, skåra og klamphugget på fire sider.

                       Etterpå ble den sprettetælja med en øks med kort skaft (55 cm), løse armer og tydelig frislipp av øksa bak skåret. 

Roald Renmælmo sprettetæljer

               Etter tæljing, skulle tømmeret pjåles til en slett og fin mageform, men så langt kom vi ikke.

2C                   Södra Råda varianten, ulike økser i hovedsak skaft på 63-68, stokken mellom beina, eller med et kne oppå stokken, ganske låste albuer, stokken i lodd. På denne stasjonen demonstrerte restaureringshåndverker Pierre Bosson fra Sverige økser og hoggeteknikk som har blitt brukt under gjenreisningen av kirken i Södra Råda som brant ned i 2001.

Pierre Bosson

Stokken ble skåra og klamphugget rett på alle fire sider, før mageform ble merket opp og skulle hugges.

3                      Heimtveitenvarianten, 1850, med kopibiler fra Setesdal. Magnus hadde ansvar på denne stasjonen og demonstrerte huggeteknikk og den fremgangsmåten vi foreløpig hadde kommet fram til for å kopiere 1850-tømmeret på en retthugget trapésformet bunnsvill. Lav stokk, skåra og klamphugget i trapésform. Kraftige hugg, og en relativt røff overflate sett i forhold til 1600-gjenbrukstømmeret.

Magnus Wammen

Besøk i Myhresmia

Tirsdag 15/1 var Ole Johan Haavengen, Magnus og jeg i Sandefjord og besøkte smed Øystein Myhre. Det ble et veldig spennende og interessant besøk. Øystein har spesialisert seg på verktøysmiing og er ekspert på kopiering av gamle økser, og har som nevnt tidligere i bloggen fått i oppdrag å kopiere 4 økser og annet værktøy som er brukt på Heimtveiten for oss. 

Etter en kaffekopp og en omvisning i smia, hadde han forberedt et emne som han skulle smi videre på slik at vi fikk være med å se og lære de ulike prosessene og teknikkene som ligger bak smiing av en øks. Våre økser er smidd etter en «bretteteknikk» og det var denne teknikken han viste oss. Andre økser kan være smidd ut av en «klump» stål hvor øyet er banket ut av emnet, kløyvd i front og eggstål smidd inn, etterpå blir emnet banket ut til rett form.

På bildet under ser vi emnet som Øystein har forberedt. Under og til venstre for skaftet er nakken som han sveiser på, foran nakken avsetter han riktig avstand til øyet, og helt foran til høyre har han sveiset på eggstål som er en ståltype av høyere kvalitet og hardere enn stålet til resten av øksa. Allerede her er det viktig at de grunnleggende målene på de ulike delene av øksa stemmer.

                                 

Neste trinn er å varme emnet opp, og brette det rundt, og smi delene sammen til en hel øks. For å få en god sveis har han på borax, borax hindrer at stålet brenner opp.

Øystein fikk det til å se lett ut, men vi vet at det ligger mange års trening, erfaring og arbeid bak det å smi en vellykket og god øks.

Etter en velsmakende lunsj, gikk vi ut i smia igjen hvor Øystein gikk i gang med å demonstrere herding og anløping av ei øks han hadde smidd ferdig. Først varmet han opp emnet til litt over 762 grader, riktig temperatur sjekker han ved å bruke en magnet, hvis stålet ikke er magnetisk lenger, er riktig temperatur oppnådd. Deretter avkjølte han emnet ved å dyppe det i lett oppvarmet rapsolje, og emnet var ferdig herdet. Men nå er stålet veldig hardt og uegnet som øks, for eggen er sprø og tåler lite. For å stabilisere stålet, og gjøre eggen mykere og slip bar, må øksa anløpes. Dette gjøres ved å varme opp øksa skånsomt til ca 200 grader. Riktig temperatur kan man se ved at stålet får en korngul/brun farge. Her kommer uttrykket: «Følge med som en smed» inn i bildet. Blir stålet for varmt, blir eggen for myk og tåler lite, varmer man for lite, blir eggen for hard, vanskelig å slipe, sprø og vil ryke ved hugging i kvist eller i kaldt vær.

                                                                  Sliping av egg

Turens høydepunkt var selvfølgelig avdekkingen og overrekkelsen av de to kopierte bilene fra Setesdal som Øystein var ferdig med, og som vi fikk med oss tilbake til museet.

I skrivende stund har de fått skaft av bjørk, kopi av de gamle, og torsdag og fredag i forrige uke var vi i gang å hogge med de på tømmeret til stallen. De fungerer perfekt!

Takk til Øystein Myhre for et spennende besøk i smia, det blir nok flere turer til Myhresmia.

Her er en video som viser Øystein Myhre i aksjon:

Bestilling av kopiøkser fra Myhresmia

Etter nyttår har vi også bestilt fire økser av Smed Øystein Myhre, myhresmia, og han er allerede godt i gang med to av øksene. Vi bestemte oss for å kopiere følgende økser:

·         Bile fra Valle i Setesdal, funnet på Stigums magasin her på museet. (L 5388 Valle)

·         «Heimtveitøksa» Bile smidd av Aanund Hallvardsson Tveiten, på gården Tveiten hvor stallen er fra, og som sannsynligvis er en av øksene som har blitt brukt da stallen ble bygget. Funnet av Anders Dalseg på Setesdalsmuseet. (SET 965)
                      

·         Hoggarøks 

 ·         Lafteøks  (NF. 53999) 

Tirsdag 15. januar skal vi til Sandefjord å besøke Øystein i smia, det blir veldig spennende og lærerikt å se hvordan han jobber, og sannsynligvis er han ferdig med den første bila på listen, så da får vi med oss den til museet. Nå klør vi i fingrene til å gyve på med litt høgging!

Refleksjoner etter det første seminaret.

Både Henning Olstad og Anders Dalseg, som var her på torsdag, så med en gang at denne stallen var bygget med mye gjenbrukstømmer, og vi fant minst to typer laft som er brukt. Mye av tømmeret stammer altså opprinnelig fra en annen bygning, og noe  har blitt økset ned noen tommer på høyden, og laftet ned på nytt i stallen, men da med en litt annen type laft enn før.  Anders mente også at basert på sine erfaringer fra Setesdal kan det eldste tømmeret være fra før 1700, muligens også 1600. Måten han så dette på var å se på de uberørte laftene i noe av gjenbrukstømmeret. Disse laftene har bratt kinning og ikke kinning i underhogget. Etter 1740 har han ikke sett eksempler på at dette laftet har vært brukt i Setesdal. Ved gjenbruk av tømmeret har de benyttet en litt annen type laft. Dette laftet har slakere kinning i overhogget og i tillegg kinning på underhogget.

Anders Dalseg og Magnus studerer laftene 

Vi har også studert værtøyspor inngående disse dagene, og vi jobber oss nærmere en konklusjon på hvilke økser vi skal bruke og få smidd kopier av.

I hovedsak ser vi nå på tre typer økser. En lafteøks, med relativt rett egg, og en egglengde på 4-5 tommer fra Setesdalsmuseet. En sånn type øks ser ut til å ha vært brukt i omhuggingslaftene på gjenbrustømmeret. Den andre øksa er bila fra Heimtveiten, den passer perfekt mot verktøysporene etter tæljing av tømmeret. Den tredje typen er en skogsøks eller boløks. Avstøpninger av klamphoggmerker viser at her er det brukt en øks med smal egg, og som er ganske tjukk på midten. Denne typen har vi også tegninger av fra Setesdalsmuseet.

Øystein Myhre og Henning Olstad

Torsdag 13/12

I løpet av gårsdagen fikk vi stablet opp resten av bygget, så i dag har arbeidet med å finne riktige høyder på bygget så smått begynt. Einar og John har også begynt å finne plasseringer på diverse løse deler som vi også har, men som vi til nå ikke har vært sikre på plasseringen av. For eksempel, noen løse laftehoder, beitskier og lignende.

 

Vi har også hatt besøk av Anders Dalseg fra Setesdal som innom for å se på prosjektet og ikke minst låne oss øksa fra Heimtveiten som er omtalt tidligere i bloggen. Denne bila lå altså på magasin på Setesdalsmuseet og er fra gården Heimtveiten der stallen er fra. Til alt overmål er den i tillegg smidd av Aanund Hallvardsson Tveiten i 1844, (årstallet er prega inn i nakken på øksa) som var mannen som med tre medhjelpere bygde stallen i antatt 1850. Dette er jo utrolig gøy for oss, og helt unikt at vi sannsynligvis har den øksa som ble brukt under byggingen. Da vi la øksa mot huggmerkene fra tæljingen stemte det 100%. Terje fikk tegnet av øksa, satt på alle viktige mål og levert den tilbake til Anders. Senere vil smed Øystein Myhre smi en nøyaktig kopi av den.

 

 

Sporfinnere

I dag har vi vært sporfinnere, og konsentrert oss å se etter verktøyspor på bygningsdelene. Vi har fått med oss Roald Rennmælmo, som er en framifrå sporleiter og restaureringshåndverker, som  har stor faglig tyngde, og  som vi har stor glede av å ha med oss. Roald hadde med transparente ark hvor vi tegna av stopp på øksehogg, og andre spor i eggen. Vi har også tatt avstøpning av flere øksestopp med silikon avstøpning som blir et negativt spor, som igjen må fylles med finkorna gipsstøp så vi kan få en positivt avstøpning av det vi ønsker.

Videre har Anders Dalseg vært på Setesdalsmuseet for oss og tegnet av flere økser, deriblant fant han en brei øks, bile, fra Heimtveiten datert 1844, og det er helt fantastisk for oss. Den er obliga-torisk å få kopiert. Vi tok så en tur på håndverksmagasin her på Norsk Folkemuseum for å se på og tegne av de øksene vi har ifra området.  Det er mange flotte økser, og  fant flere som kan passe i form og eggfasong når vi la de transparange skissene våre over eggfasongene vi hadde tegna opp tidligere på dagen.

Smed Øystein Myhre ifra Myresmia i Sandefjord har vært med oss hele dagen, og det er veldig givende å ha med smeden i arbeidet med å finne det ‘’RETTE’’ verktøyet. Øystein har laget verktøy og økser for oss i mange anledninger og vi er veldig fornøyd med det.  Så det blir nok 3 økser han skal få lage, ei telje øks, med litt buet egg, ei lafteøks med  kanskje litt rettere og  tynnere egg, og ei bol øks/skogs øks.

Det er tydelig mye gjenbrukstømmer i bygningen, og Henning Olstad ser at laftet er hugget om i flere av stokkene. Laftet er et Raulandslaft og skal få en utdypende beskrivelse seinere. Det er oval magetelja stokkform med tydelige øksehogg, på de flest stokkene. Men på framveggen er de (i hovedsak)  også  høvla, sannsyligvis med en pjål.