I dag har vi vært sporfinnere, og konsentrert oss å se etter
verktøyspor på bygningsdelene. Vi har fått med oss Roald Rennmælmo, som er en
framifrå sporleiter og restaureringshåndverker, som har stor faglig tyngde, og som vi har stor glede av å ha med oss. Roald
hadde med transparente ark hvor vi tegna av stopp på øksehogg, og andre spor i
eggen. Vi har også tatt avstøpning av flere øksestopp med silikon avstøpning
som blir et negativt spor, som igjen må fylles med finkorna gipsstøp så vi kan få
en positivt avstøpning av det vi ønsker.
Videre har Anders Dalseg vært på Setesdalsmuseet for oss og
tegnet av flere økser, deriblant fant han en brei øks, bile, fra Heimtveiten datert
1844, og det er helt fantastisk for oss. Den er obliga-torisk å få kopiert. Vi tok så en tur på håndverksmagasin her på Norsk
Folkemuseum for å se på og tegne av de øksene vi har ifra området. Det er mange flotte økser, og fant flere som kan passe i form og eggfasong
når vi la de transparange skissene våre over eggfasongene vi hadde tegna opp
tidligere på dagen.
Smed Øystein Myhre ifra Myresmia i Sandefjord har vært med oss
hele dagen, og det er veldig givende å ha med smeden i arbeidet med å finne det
‘’RETTE’’ verktøyet. Øystein har laget verktøy og økser for oss i mange
anledninger og vi er veldig fornøyd med det.
Så det blir nok 3 økser han skal få lage, ei telje øks, med litt buet
egg, ei lafteøks med kanskje litt
rettere og tynnere egg, og ei bol
øks/skogs øks.
Det er tydelig mye gjenbrukstømmer i bygningen, og Henning
Olstad ser at laftet er hugget om i flere av stokkene. Laftet er et
Raulandslaft og skal få en utdypende beskrivelse seinere. Det er oval magetelja
stokkform med tydelige øksehogg, på de flest stokkene. Men på framveggen er de (i
hovedsak) også høvla, sannsyligvis med en pjål.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar