Refleksjoner etter det første seminaret.

Både Henning Olstad og Anders Dalseg, som var her på torsdag, så med en gang at denne stallen var bygget med mye gjenbrukstømmer, og vi fant minst to typer laft som er brukt. Mye av tømmeret stammer altså opprinnelig fra en annen bygning, og noe  har blitt økset ned noen tommer på høyden, og laftet ned på nytt i stallen, men da med en litt annen type laft enn før.  Anders mente også at basert på sine erfaringer fra Setesdal kan det eldste tømmeret være fra før 1700, muligens også 1600. Måten han så dette på var å se på de uberørte laftene i noe av gjenbrukstømmeret. Disse laftene har bratt kinning og ikke kinning i underhogget. Etter 1740 har han ikke sett eksempler på at dette laftet har vært brukt i Setesdal. Ved gjenbruk av tømmeret har de benyttet en litt annen type laft. Dette laftet har slakere kinning i overhogget og i tillegg kinning på underhogget.

Anders Dalseg og Magnus studerer laftene 

Vi har også studert værtøyspor inngående disse dagene, og vi jobber oss nærmere en konklusjon på hvilke økser vi skal bruke og få smidd kopier av.

I hovedsak ser vi nå på tre typer økser. En lafteøks, med relativt rett egg, og en egglengde på 4-5 tommer fra Setesdalsmuseet. En sånn type øks ser ut til å ha vært brukt i omhuggingslaftene på gjenbrustømmeret. Den andre øksa er bila fra Heimtveiten, den passer perfekt mot verktøysporene etter tæljing av tømmeret. Den tredje typen er en skogsøks eller boløks. Avstøpninger av klamphoggmerker viser at her er det brukt en øks med smal egg, og som er ganske tjukk på midten. Denne typen har vi også tegninger av fra Setesdalsmuseet.

Øystein Myhre og Henning Olstad

Torsdag 13/12

I løpet av gårsdagen fikk vi stablet opp resten av bygget, så i dag har arbeidet med å finne riktige høyder på bygget så smått begynt. Einar og John har også begynt å finne plasseringer på diverse løse deler som vi også har, men som vi til nå ikke har vært sikre på plasseringen av. For eksempel, noen løse laftehoder, beitskier og lignende.

 

Vi har også hatt besøk av Anders Dalseg fra Setesdal som innom for å se på prosjektet og ikke minst låne oss øksa fra Heimtveiten som er omtalt tidligere i bloggen. Denne bila lå altså på magasin på Setesdalsmuseet og er fra gården Heimtveiten der stallen er fra. Til alt overmål er den i tillegg smidd av Aanund Hallvardsson Tveiten i 1844, (årstallet er prega inn i nakken på øksa) som var mannen som med tre medhjelpere bygde stallen i antatt 1850. Dette er jo utrolig gøy for oss, og helt unikt at vi sannsynligvis har den øksa som ble brukt under byggingen. Da vi la øksa mot huggmerkene fra tæljingen stemte det 100%. Terje fikk tegnet av øksa, satt på alle viktige mål og levert den tilbake til Anders. Senere vil smed Øystein Myhre smi en nøyaktig kopi av den.

 

 

Sporfinnere

I dag har vi vært sporfinnere, og konsentrert oss å se etter verktøyspor på bygningsdelene. Vi har fått med oss Roald Rennmælmo, som er en framifrå sporleiter og restaureringshåndverker, som  har stor faglig tyngde, og  som vi har stor glede av å ha med oss. Roald hadde med transparente ark hvor vi tegna av stopp på øksehogg, og andre spor i eggen. Vi har også tatt avstøpning av flere øksestopp med silikon avstøpning som blir et negativt spor, som igjen må fylles med finkorna gipsstøp så vi kan få en positivt avstøpning av det vi ønsker.

Videre har Anders Dalseg vært på Setesdalsmuseet for oss og tegnet av flere økser, deriblant fant han en brei øks, bile, fra Heimtveiten datert 1844, og det er helt fantastisk for oss. Den er obliga-torisk å få kopiert. Vi tok så en tur på håndverksmagasin her på Norsk Folkemuseum for å se på og tegne av de øksene vi har ifra området.  Det er mange flotte økser, og  fant flere som kan passe i form og eggfasong når vi la de transparange skissene våre over eggfasongene vi hadde tegna opp tidligere på dagen.

Smed Øystein Myhre ifra Myresmia i Sandefjord har vært med oss hele dagen, og det er veldig givende å ha med smeden i arbeidet med å finne det ‘’RETTE’’ verktøyet. Øystein har laget verktøy og økser for oss i mange anledninger og vi er veldig fornøyd med det.  Så det blir nok 3 økser han skal få lage, ei telje øks, med litt buet egg, ei lafteøks med  kanskje litt rettere og  tynnere egg, og ei bol øks/skogs øks.

Det er tydelig mye gjenbrukstømmer i bygningen, og Henning Olstad ser at laftet er hugget om i flere av stokkene. Laftet er et Raulandslaft og skal få en utdypende beskrivelse seinere. Det er oval magetelja stokkform med tydelige øksehogg, på de flest stokkene. Men på framveggen er de (i hovedsak)  også  høvla, sannsyligvis med en pjål.  

Skogtur til Setesdal

I desember 2011 dro Einar Haugen, Magnus Wammen og undertegnende Henning Jensen til Setesdal for å hugge tømmer til prosjektet. Vår kontakt var Anders Dalseg, lafter og restaureringshåndverker bosatt på Bjåen Fjellstue i Setesdal. Et kjempefint sted litt nord for Hovden, hvor vi også ble innkvartert. Anders hadde funnet en teig til oss ved Berdalsbru i Bykle på ca 750-800 moh. hvor det sto passende furutømmer til vårt prosjekt.  På bakgrunn av revideringen av tømmeret i 2007 hadde Magnus laget en liste med det tømmeret vi trengte. På lista sto det rot og toppmål og lengder. Tømmeret var relativt stutt, det ble lite andrestokker, og det var en del kvist, til dels grov, men dette er dette er det også i det gamle tømmeret så det var vi ikke så redde for. Vi så også tendenser til noe venstrevridning i barken, og som tømrer har man fått inn med «morsmelka» at venstrevridd tømmer er uegnet som bygningstømmer. Dette med venstrevridning kommer vi tilbake til senere i bloggen. Tømmeret var relativt jevnvokst, årringetetthet på ca 1-2,5 mm.
I løpet av disse 3 dagene fikk vi, med veldig god hjelp av Anders og en kollega av han, felt og kvista rundt 40 stokker, laftetømmer, åser og sperrer.