Refleksjoner etter det første seminaret.

Både Henning Olstad og Anders Dalseg, som var her på torsdag, så med en gang at denne stallen var bygget med mye gjenbrukstømmer, og vi fant minst to typer laft som er brukt. Mye av tømmeret stammer altså opprinnelig fra en annen bygning, og noe  har blitt økset ned noen tommer på høyden, og laftet ned på nytt i stallen, men da med en litt annen type laft enn før.  Anders mente også at basert på sine erfaringer fra Setesdal kan det eldste tømmeret være fra før 1700, muligens også 1600. Måten han så dette på var å se på de uberørte laftene i noe av gjenbrukstømmeret. Disse laftene har bratt kinning og ikke kinning i underhogget. Etter 1740 har han ikke sett eksempler på at dette laftet har vært brukt i Setesdal. Ved gjenbruk av tømmeret har de benyttet en litt annen type laft. Dette laftet har slakere kinning i overhogget og i tillegg kinning på underhogget.

Anders Dalseg og Magnus studerer laftene 

Vi har også studert værtøyspor inngående disse dagene, og vi jobber oss nærmere en konklusjon på hvilke økser vi skal bruke og få smidd kopier av.

I hovedsak ser vi nå på tre typer økser. En lafteøks, med relativt rett egg, og en egglengde på 4-5 tommer fra Setesdalsmuseet. En sånn type øks ser ut til å ha vært brukt i omhuggingslaftene på gjenbrustømmeret. Den andre øksa er bila fra Heimtveiten, den passer perfekt mot verktøysporene etter tæljing av tømmeret. Den tredje typen er en skogsøks eller boløks. Avstøpninger av klamphoggmerker viser at her er det brukt en øks med smal egg, og som er ganske tjukk på midten. Denne typen har vi også tegninger av fra Setesdalsmuseet.

Øystein Myhre og Henning Olstad