Skravleseminar

Onsdag 30 januar var vi samlet i Cappelengården her på museet til et skravleseminar. Det var veldig godt oppmøte med over 40 påmeldte deltakere, fra fjern og nær. Håndverkere, forskere, museumsguider, arkitekter, arkeologer og andre interesserte bidro til at det ble en veldig interessant dag, med spennende foredrag og interessante diskusjoner og bidrag fra seminardeltakerene.

                                 

Følgende personer holdt innlegg under seminaret:
Rett og rangt om stokkene til Heimtveiten: ved Magnus Wammen.
Tilstanden og gjenbruk av tømmer - valgene vi har gjort: ved Henning Jensen
Huggeteknikk gjennom tid og rom: Tre dokumenterte eksempler: ved Roald Renmælmo.
En verktøykiste fra Drangedal på slutten av 1800tallet: ved Jarle Hugstmyr fra NHU
Økser gjennom tid og rom: ved arkeolog Arne Emil Christensen.
Økser til Heimtveiten: Dokumenterte økser og prosessen ved å kopiere dem ved smed Øystein Myhre.
Pjål, skøve og ravl ved Roald Renmælmo.

På slutten av dagen flyttet seminaret seg ut til stallen, og de ansvarlige på hver tæljestasjon presenterte hva som var gjort. Her ble det også muligheter for å stille spørsmål og prøve økser eller pjåler for de som ønsket. 

Øystein Myhre hadde også med seg de to siste øksene han har kopiert for oss. En skogsøks og en lafteøks. I skrivende stund har Magnus laget skaft til skogsøksa av ask og også den er nå i full bruk.

Med og uten mage: om tæljing av stokker

I forrige uke (uke5) arrangerte vi seminar nr 2 på Heimtveiten. På dette seminaret tok vi for oss tæljing av stokker til stallen, fremgangsmåter, teknikker, verktøy og arbeidmetoder for å magetæleje stokker. Både på 1600- og 1800tallsmaner. Seminaret var todelt, en praktisk del med 12 deltakere, og en skravledel  med 40-50 deltakere på onsdagen. På den praktiske delen, var det i tillegg til oss håndverkerne på museet, ca 6 deltakere med ulik erfaring utenifra. For å kunne prøve ut ulike fremgangsmåter og verktøy, og etterpå diskutere erfaringer med de ulike fremgangsmåtene, satte vi opp 6 ulike stasjoner etter forslag fra Roald Renmælmo. Stasjonene var fordelt slik:

1A       Høy stokk, ca 45-50 cm, falbiler fra 1600-tallet, hogging på tvers av veden, gå og hogge fremover på siden av stokken. Dette er en teknikk fra Hordaland som Trond Oaland har jobbet med og forsket på. Næming Einar Strand hadde deltatt på et seminar om dette, og fortalte om og demonstrerte teknikken.

Skåring av høy stokk.

                                                                Einar Strand

1B                   Falbiler fra 1600-tallet på lav stokk, ca 20 cm (Fikk vi ikke prøvd ut)

2A                   Sprettetæljing, russisk variant, gå på baksiden av stokken, stokken på skrå. Denne teknikken er basert på Hans Marumsruds stipendiatarbeid og er en teknikk som i sin tid kan ha blitt brukt for å magetælje tømmeret som er gjenbrukt i stallen. Etter tæljing, ble tømmeret pjålet til en slett og fin mageform. Stokken ble først merket opp i ruterform, og klamphugget på alle fire sider. Etterpå ble den sprettetælja med en øks med langt skaft, og med den ene albuen ganske låst mot kroppen.

               

2B                   Sprettetæljing, variant fra nord, (Rolstadloftet), gå på baksida av stokken og med stokken på skrå. Dette er en teknikk som Roar Renmælmo har jobbet mye med og demonstrerte, og er også en teknikk som i sin tid kan ha blitt brukt for å magetælje tømmeret som er gjenbrukt i stallen

                                            

Som på stasjon 2A ble stokken ble først merket opp i ruterform, skåra og klamphugget på fire sider.

                       Etterpå ble den sprettetælja med en øks med kort skaft (55 cm), løse armer og tydelig frislipp av øksa bak skåret. 

Roald Renmælmo sprettetæljer

               Etter tæljing, skulle tømmeret pjåles til en slett og fin mageform, men så langt kom vi ikke.

2C                   Södra Råda varianten, ulike økser i hovedsak skaft på 63-68, stokken mellom beina, eller med et kne oppå stokken, ganske låste albuer, stokken i lodd. På denne stasjonen demonstrerte restaureringshåndverker Pierre Bosson fra Sverige økser og hoggeteknikk som har blitt brukt under gjenreisningen av kirken i Södra Råda som brant ned i 2001.

Pierre Bosson

Stokken ble skåra og klamphugget rett på alle fire sider, før mageform ble merket opp og skulle hugges.

3                      Heimtveitenvarianten, 1850, med kopibiler fra Setesdal. Magnus hadde ansvar på denne stasjonen og demonstrerte huggeteknikk og den fremgangsmåten vi foreløpig hadde kommet fram til for å kopiere 1850-tømmeret på en retthugget trapésformet bunnsvill. Lav stokk, skåra og klamphugget i trapésform. Kraftige hugg, og en relativt røff overflate sett i forhold til 1600-gjenbrukstømmeret.

Magnus Wammen