Refleksjoner etter det første seminaret.

Både Henning Olstad og Anders Dalseg, som var her på torsdag, så med en gang at denne stallen var bygget med mye gjenbrukstømmer, og vi fant minst to typer laft som er brukt. Mye av tømmeret stammer altså opprinnelig fra en annen bygning, og noe  har blitt økset ned noen tommer på høyden, og laftet ned på nytt i stallen, men da med en litt annen type laft enn før.  Anders mente også at basert på sine erfaringer fra Setesdal kan det eldste tømmeret være fra før 1700, muligens også 1600. Måten han så dette på var å se på de uberørte laftene i noe av gjenbrukstømmeret. Disse laftene har bratt kinning og ikke kinning i underhogget. Etter 1740 har han ikke sett eksempler på at dette laftet har vært brukt i Setesdal. Ved gjenbruk av tømmeret har de benyttet en litt annen type laft. Dette laftet har slakere kinning i overhogget og i tillegg kinning på underhogget.

Anders Dalseg og Magnus studerer laftene 

Vi har også studert værtøyspor inngående disse dagene, og vi jobber oss nærmere en konklusjon på hvilke økser vi skal bruke og få smidd kopier av.

I hovedsak ser vi nå på tre typer økser. En lafteøks, med relativt rett egg, og en egglengde på 4-5 tommer fra Setesdalsmuseet. En sånn type øks ser ut til å ha vært brukt i omhuggingslaftene på gjenbrustømmeret. Den andre øksa er bila fra Heimtveiten, den passer perfekt mot verktøysporene etter tæljing av tømmeret. Den tredje typen er en skogsøks eller boløks. Avstøpninger av klamphoggmerker viser at her er det brukt en øks med smal egg, og som er ganske tjukk på midten. Denne typen har vi også tegninger av fra Setesdalsmuseet.

Øystein Myhre og Henning Olstad

Sporfinnere

I dag har vi vært sporfinnere, og konsentrert oss å se etter verktøyspor på bygningsdelene. Vi har fått med oss Roald Rennmælmo, som er en framifrå sporleiter og restaureringshåndverker, som  har stor faglig tyngde, og  som vi har stor glede av å ha med oss. Roald hadde med transparente ark hvor vi tegna av stopp på øksehogg, og andre spor i eggen. Vi har også tatt avstøpning av flere øksestopp med silikon avstøpning som blir et negativt spor, som igjen må fylles med finkorna gipsstøp så vi kan få en positivt avstøpning av det vi ønsker.

Videre har Anders Dalseg vært på Setesdalsmuseet for oss og tegnet av flere økser, deriblant fant han en brei øks, bile, fra Heimtveiten datert 1844, og det er helt fantastisk for oss. Den er obliga-torisk å få kopiert. Vi tok så en tur på håndverksmagasin her på Norsk Folkemuseum for å se på og tegne av de øksene vi har ifra området.  Det er mange flotte økser, og  fant flere som kan passe i form og eggfasong når vi la de transparange skissene våre over eggfasongene vi hadde tegna opp tidligere på dagen.

Smed Øystein Myhre ifra Myresmia i Sandefjord har vært med oss hele dagen, og det er veldig givende å ha med smeden i arbeidet med å finne det ‘’RETTE’’ verktøyet. Øystein har laget verktøy og økser for oss i mange anledninger og vi er veldig fornøyd med det.  Så det blir nok 3 økser han skal få lage, ei telje øks, med litt buet egg, ei lafteøks med  kanskje litt rettere og  tynnere egg, og ei bol øks/skogs øks.

Det er tydelig mye gjenbrukstømmer i bygningen, og Henning Olstad ser at laftet er hugget om i flere av stokkene. Laftet er et Raulandslaft og skal få en utdypende beskrivelse seinere. Det er oval magetelja stokkform med tydelige øksehogg, på de flest stokkene. Men på framveggen er de (i hovedsak)  også  høvla, sannsyligvis med en pjål.  

Gjenreising av Heimtveiten

I slutten av november startet arbeidene med å flytte bygningsdelene fra et telt på tomta og bort til setesdalstunet. Nå har vi begynt arbeidet med å stable opp hele bygget. På denne måten får vi en helhetlig oversikt over tilstand, riktig plassering på alle stokker og deler, og vi får alle viktige mål som høyder på hvert omfar, diagonaler, loddeavvik og ikke minst hvilke stokker som blir med oss videre. Dette arbeidet viser seg å være svært vanskelig grunnet tilstanden på tømmeret. Vi mangler store deler av to hjørner i de nederste omfarene, og det er store råteskader på veldig mye av tømmeret. 

Vi får også sett litt nøyere på tømmeret og har så smått begynt å studere verktøyspor og teknikker. I neste uke skal vi ha seminar med Henning Olstad fra Norsk Håndverk for å diskutere framgangsmåte for oppstabling og lafting.  Smed Øysten Myhre, dr. stip. Roald Renmælmo kommer også for å hjelpe oss videre i arbeidet med å lese verktøyspor og finne fram til arbeidsteknikker for å telje til laftestokkene som er av typen ovaltømmer, eller magetælja, noe som er ganske ukjent.

Seminar#1 om NF.013 Stall fra Heimtveiten, Bykle,
Bygningsantikvarisk avdeling, Norsk Folkemuseum,
10. til 13. desember 2012

Mandag 10.12.12
0800 Oppstart på byggeplassen med å stable opp stallens originaltømmer.(Magnus og Henning)
1145 Seminaroppstart på Stians kontor. Presentasjon av bygningen, prosjektet, prosessen, metodene og formidlingen (Terje)
1530 Slutt for dagen

Tirsdag 11.12.12
0730 Oppstart på byggeplassen med å stable opp stallens originaltømme(Magnus og Henning)
0900 Studie av verktøyspor del 1. – på bygningsdelene fra ulike tider. Merking med kritt og dokumentasjon med folie og evt. avstøpninger. (Roald)
1145 Besøk på museets håndverksmagasin for å dokumentere økser fra Setesdal og annet relevant verktøy. (Terje)
1400 Studie av verktøyspor del 2 (etter magasintur): Presentere noen foreløpige tanker om huggeteknikk ut fra huggespor. (Roald)

Onsdag 12.12.12
0730 Oppstart på byggeplassen med å stable opp stallens originaltømmer. (Magnus og Henning)
1000 Kortere utflukt til Raulandsloftet for å se på bærende konstruksjoner og tingenes tilstand. Diskusjon av mulige og umulige tiltak. (Ole Johan)
1400 Samling ved Heimtveiten for å gå gjennom oppstablet bygg og diskutere hvilke deler som skal bevares og hva som skal magasineres og hva som skal kasseres etter endt prosjekt. Diskusjon av dokumentasjonsteknikker og merking. Angi et tilstrekkelig antall steder for dendroprøver mht byggets ulike faser. Henning O/ Terje

Torsdag 13.12.12
0730 Oppstart på byggeplassen med å stable opp stallens originaltømmer. Magnus og Henning
1100 Alle bygningsdelene skal være stablet på plass innen kl 1100.
1500 Slutt