Verktøy til laftinga

Her er en samling av verktøy  jeg har brukt i laftinga. Det jeg ikke kan dokumentere spor av, på stallen i dette oversiktsbildet er sotsnor, loddefjøl, og klubbe.Samtidig er eksemplene av verktøyet også en tilnærming av hva som finnes historisk og hva jeg tror kan ha vært brukt. Jeg skal prøve å redgjøre for valgene nedenfor.

Øks:

Laftet er hogd med en øks som har svakt buet egg, og ca. 4-5tommer bred. I meddraget ser det ut til at det er hogd med samme type øks, samtidig som noen stokker har spor etter en smalere og med  mer buet egg. Som kan kanskje tilsi en boløks/hoggerøks.

Alle stokkendene er hogd med øks, den er veldig flat og javn, og det er nå vanskelig å se at er hogd med øks. Slettheten tilsier at det er mest sannsynlig brukt en øks med svak bue, og sannsynlig ganske tynn. At den samme øksa er blitt brukt både til laf, hogge hodene, og i meddraget er en sannsynlig tanke. Gisle Midttun skriver i Norsk Bygder Setesdalen på en fotnote. s.187 «Dei brukte aldri anna enn bindøksi når dei hogg lafti». Vi har valgt ut ei bindøks etter tegninger som kunne passe med hva vi har tenkt oss kan være brukt til laftinga. 

Dokumentert øks ifra Landbruksmagasin Norsk Folkemuseum Tegnet av Terje Planke. Vekt 1,3kg

Vi har valgt ut denne øksa til smi etterligning som ny  bindøks til å lafte opp stallen. Den har en størrelse, form og tykkelse som gjør at vi tror dette kan være en type bindøks.

Vi har også funnet flere økser av samme type  ifra området, som har vært med å underbygge øksevalget.

Dokumentert øks fra Setesdalsmuseet. Tegnet av Anders        Dalseg. Vekt  1,46kg

Øks tilhørende Ryfylkemuseet. Innsamlinggssted Suldalsosen  Foto. Ryfylkemuseet/digitaltmuseum.no 

Navar: Vi finner spor etter 1 ½ʺ navar med et ganske kort skjær. Og det er ofte ikke boret langt ned i stokken til dymlinger rundt 3-3 ½ʺ dybde. Vi var så heldige å fant en navar på magasin i Setesdalsmuseet i Februar og den var lik i størrelse og dybde som kunne passe i  dymlingshullene til Stallen. Den hadde også innskravert  årstall 1850 i håndtaket. Noe som er veldig moro, siden stallen er bygget i 1850. Vi har fått smidd en maken, se tidligere bloggpost om temaet:Ny navar

Meddrag/passer/skrap:

Jeg finner ikke tydelige spor etter hva som er brukt av meddragsverktøy. At det er meddratt i laft og langs stokkene er ganske sikkert, men hvordan de har sett ut er usikkert.

Tegning og Foto.Magnus Wammen

Dette var det  eneste meddraget som jeg fant i  leiten på magasinet på Setesdalsmuseet i februar 2016. Heller ikke i søket etter verktøy på gården Heimtveiten i Bykle  fant jeg noe som kunne relateres til  merkeverktøy. 

 Jeg har foreløpig i laftinga av stallen brukt egen passer og meddrag(se oversiktsbildet) til laftinga av stallen. Jeg har holdt meg til passer og meddrag, sammen med loddestokk for å merke laftene. Et moment som kom opp etter at vi har begynt å meddra stokkene i hop, er at meddragene går helt ut, eller stedvis henger ut over underliggende stokk. Da er det veldig vanskelig å bruke en meddrag som den dokumenterte i fra Setesdalsmuseet eller den på oversiktsbildet. Så jeg har smidd et eget meddrag som skal prøves ut, se egen bloggpost om temaet her: Nytt meddrag

Lodd:

Det er mulig at de har hatt en loddefjøl, eller lodd i snor i forbindelse med laftinga. Det har ivertfall vært min tilnærmingsmåte  i rekonstruksjonen av laftemetoden å  bruke passer og loddefjøl  i forbindelse med grovmerking, og til å holde loddet i stokken under nedlafting. Jeg fant ingen loddefjøl på Setedsalsmusset, men jeg fant noen fjøler og lodd  på Landbruksmagasin på Norsk Folkemuseum.

Loddefjøl  NFL.4155 dimensjon 1ʺx3ʺx28½ʺ foreløpig usikker opprinnelsessted  Foto.Magnus Wammen

Her er to stykk lodd fra landbruksmagasin Norsk Folkemuseum Foto. Magnus Wammen

Om disse lodd er brukt alene eller sammen med loddefjøl veit jeg ikke. Kanskje etter størrelsen og utforming kan tilsi at de kan være brukt som lodd til enkel snor.

Sag:

Det er spor etter sag for uttak i dør-åpningene og i ei lysglugge. Ellers er alt av endeved-hogging i laftehoder hogd med øks. Hva slags sag som er brukt er jeg usikker på, men jeg har ei grindsag som er framstilt i oversiktsbildet og kan være brukt under bygginga av stallen i 1850.  Ellers fant jeg denne saga, (bilde  over) på Landbruksmagasin NF. Den er ifra Valle i Setesdal. Den var en av mange av samme typen, og virker for meg av eldre type.

Sag ifra Valle Setesdal. Nå på Landbruksmagasin NF Foto.Magnus Wammen

Sletting av stokk:

Vi ser på de gamle skavla/pjåla stokkene at de går jamt imot hverandre i meddraget.

Jeg finner sannsynlige spor etter ravl/såtjern brukt som barkeredskap på nåmtroa. Så verktøyet finns og er noe jeg tror kan ha vært brukt for å juster kanten etter at stokken er meddratt og lagt på. Se bildet under 

Såtjern Foto.MagnusWammen

Pjål, (også kalt Bjønneskævvel ifølge boka Vestfoldmål av Ole Bråvoll) er også brukt under/eller før laftinga men jeg syntes det hører til verktøyoppsettet her.

Sletting av stokk med bjønnskævel Foto. Magnus Wammen

Nytt meddrag

Som nevnt tidligere har vi manglet et meddrag som går inn under og hviler på understokken, når vi meddrar langsmed stokken. Se problemet på bildet under.

Her ser vi påstokken ligger utenfor understokken og gir et problem med meddraget jeg har. Vist til venstre i bildet. Foto.Magnus Wammen

For å jobbe vidre med laftinga og prosessen er det viktig at vi tar tak i problemstillingene underveis.

Jeg har smidd (eller prøvd å smi) et meddrag som har en form som vi ser kan være aktuell. Utgangspunktet er et meddrag ifra Gol, Hallingdal, Buskerud. Det var fordi, vi har ikke funnet et tilsvarende meddrag når vi var i Setesdal, eller på magasin på Setesdalsmuseet. Anders Dalseg som er vår laftementor har heller ikke kommet over et sånt meddrag enda.

Meddrag ifra Gol, Hallingdal. Befinner seg på magasin Norsk Folkemuseum. Foto.Henning Jensen
Om noen har en slik type meddrrag fra Setesdal er vi interresert i å få tilsent foto, og kommentar i kommentarfeltet under.

Under følger bildeserie av meddraget. Alle foto.Magnus Wammen