Svar laftebenevnelser

Vi har kontaktet vår medhjelper i prosjektet Henning Olstad, vedrørende en spesifisering av laftebenevnelsen, og har fått svar som følger:

"Tja, ikke alltid like lett dette med betegnelser og det er jo mange flytende overganger.

 I den grad man kan kalle dette Barkelaft (garpelaft er muligens en dialektversjon av barke) kommer det an på tenkemåten når man lafter. 

Refererer man til meddragsbreddene når man hogger sidene på barken/halsen så er det innenfor Raulandslaftkategorien. Det var slik jeg oppfattet det når jeg var innom prosjektet.  Er barken derimot en fast brøk av dimensjon/høyde/bredde osv kan man kalle det barkelaft.  

Mange av laftene i Raulandsserien har ikke kverke fordi det er hugget igjennom det området.  Husker vi diskutere dette med Anders Dalsegg også, og vi var enige om at dette hører til i Raulandslaftserien.

Disse laftene med 6-kanta hals er jo en forenkling eller forenklet utgave av Raulandslaftet, der man har utelatt kverken. Ikke lett å si om en bombastisk kan kalle det for en "dialekt" av Raulandslaftet eller om en skal klassifisere de med ren 6-kanthals som egen gruppe."

Henning Olstad, sammen med Jon Godal og Steinar Moldal arbeider for tiden med en ny laftebok.

Dette er noe vi setter stor pris på, og ser veldig fram til å lese.

Legger ved et bilde av laftet som oppfriskning:

På 1850 tømmeret er det lite faste brøker å spore, her virker det som det er hogd etter eget hode og tømmerets rammer som skal felles sammen, kinningsfall, garpe høyde og bredde varierer mye. 

I det eldste tømmeret er det mere stilrent, og vi har ikke laftet sammen mer enn to laft av den eldre typen (bilde 2) så det skal bli litt spennende å se på nøyere på når vi begynner i sommer.

Bilde2

Er det noen som har innspill på laftebenevnelser her så fyr løs!

Laftebenevnelser

Beklager liten oppdatering av bloggen, men prosjektet venter på oppstart til Sommer`n 2015.

Men vi har ivertfall fått kommentarer på laftebenevnelsen som vi har brukt, og det er fint å få kritiske tilbakemeldinger for det øker vår bevissthet rundt det vi driver med og prøver å formidle.

Svein B. Oppegaard skriver i en epost til oss:

Jeg refererer til telefonsamtale sist fredag hvor jeg hadde kommentarer til at Henning Olstad på hjemmesiden til Heimtveiten av 5. februar 2013 på side 9 uttaler “laftet er et Raulandslaft og skal få en utdypende beskrivelse senere”. På et annet sted - med hvit skrift på sort bakgrunn – et bilde datert 12. april 2013 hvor det er skrevet følgende: “Laftet er et garpelaft med synlig kinning på overhogg og underhogg. Men garpen er hogd helt gjennom og opp og har ikke kverke slik som i et Raulandslaft.”

Jeg er forbauset over at Norsk Folkemuseum ikke klarer å presentere det laftet som fremkommer på samtlige fotos fra hjemmesidene som et laft med 6-kanta halsing. Dette er en lafteteknikk som er kjent fra Setesdal og Telemark fra mellomalderen og benyttes fortsatt – spesielt ved magetjeljet virke – blant annet i Vinje/Rauland. Jeg er også kjent med at det har vært benyttet i Setesdal i vår tid.

Det også som forbauser meg er at ingen har kontrollert lafteteknikken i henholdsvis Norske minnesmerker av Arne Berg, bind 1 Alment oversyn side 41 og 42. Videre vises det til Halvard Vreim Laftehus side 47 og sist Kristian Strømshaug Lafting – Emne og omgangsmåte, side 93 Laftehogg 5 og side 94 Laftehogg 7.

Laftehalsen på et Raulandslaft har 8-kantet tverrsnitt på halsen i motsetning til 6-kantet laft.

Jeg håper for Norsk Folkemuseums skyld at museet klarer å rette opp slike elementære feil.

 Forøvrig har jeg en del tilleggskommentarer til det som er lagt ut på hjemmesiden som gjelder Heimtveiten, men det vil jeg komme tilbake til .

Jeg håper å få en tilbakemelding på mine kommentarer på lafteteknikken.

 Hilsen Svein B. Oppegaard