Men vi har ivertfall fått kommentarer på laftebenevnelsen som vi har brukt, og det er fint å få kritiske tilbakemeldinger for det øker vår bevissthet rundt det vi driver med og prøver å formidle.
Svein B. Oppegaard skriver i en epost til oss:
Jeg
refererer til telefonsamtale sist fredag hvor jeg hadde kommentarer til at
Henning Olstad på hjemmesiden til Heimtveiten av 5. februar 2013 på side 9
uttaler “laftet er et Raulandslaft og skal få en utdypende beskrivelse senere”.
På et annet sted - med hvit skrift på sort bakgrunn – et bilde datert 12. april
2013 hvor det er skrevet følgende: “Laftet er et garpelaft med synlig kinning
på overhogg og underhogg. Men garpen er hogd helt gjennom og opp og har ikke
kverke slik som i et Raulandslaft.”
Jeg
er forbauset over at Norsk Folkemuseum ikke klarer å presentere det laftet som
fremkommer på samtlige fotos fra hjemmesidene som et laft med 6-kanta halsing.
Dette er en lafteteknikk som er kjent fra Setesdal og Telemark fra
mellomalderen og benyttes fortsatt – spesielt ved magetjeljet virke – blant
annet i Vinje/Rauland. Jeg er også kjent med at det har vært benyttet i
Setesdal i vår tid.
Det
også som forbauser meg er at ingen har kontrollert lafteteknikken i henholdsvis
Norske minnesmerker
av Arne Berg, bind 1 Alment oversyn side 41 og 42. Videre vises det til Halvard
Vreim Laftehus
side 47 og sist Kristian Strømshaug Lafting
– Emne og omgangsmåte, side 93 Laftehogg 5 og side 94 Laftehogg 7.
Laftehalsen
på et Raulandslaft har 8-kantet tverrsnitt på halsen i motsetning til 6-kantet
laft.
Jeg
håper for Norsk Folkemuseums skyld at museet klarer å rette opp slike
elementære feil.
Forøvrig
har jeg en del tilleggskommentarer til det som er lagt ut på hjemmesiden som
gjelder Heimtveiten, men det vil jeg komme tilbake til .
Jeg
håper å få en tilbakemelding på mine kommentarer på lafteteknikken.
Hilsen Svein B. Oppegaard
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar