Barkebilleblogg

Tømmeret som vi hogg hos Romedal almenning ankom folkemuseet rett før påske. Se tidligere bloggpost: http://heimtveiten.blogspot.no/2016/02/at-tmmerskogen.html

Barking av tømmeret. Magnus barker. Foto. Per Støldal

Tømmeret barkes og skal brukes til laftetømmer, himlingplanker, sperrer, tro og vindskier.
Tømmeret som vi skal klyve til taktro, og som skal sages (vindskier, dørmaterial, og noe saga tro) Vil vi gjerne ha "rått" når vi skal klyve det og har et prosjekt på gang med vannlagring av tømmer.
Vi har også kontakt med Oppegård Historielag, som har ei oppgangsag i drifte. Det er i elva ved siden av saga vi legger tømmeret.

Barkinga:
Det er lite spor å kunne tyde tilbake til barking, men på restene fra nåmtroa finner vi noen spor i yta:

Detaljer av verktøyspor på nåmtro. Foto.Terje Planke

Dette er spor som jeg har tydet til at kan være en ravel. Ved å prøve ravel og pjål i både tørt og rått tømmer finner jeg veldig like spor ved bruk av ravelen. Pjålen eller kalt (bjønneskævvel ifølge boka Vestfoldmål av Ole Bråvoll.

Her er to bilder av ravl med verktøyspor som er veldig likt spora på nåmtroet. Foto.Magnus Wammen

Ravlen vi har her på Folkemuseet passer eksakt i buen på det gamle nåmtrået fra stallen.Foto.Magnus Wammen

Å skævvle av barken med en bjønnskævvel går også fint om den er grovstilt og der det er tynn bark.

Jeg får veldig lite hakk og verktøyspor ikke ligner verktøysporet i nåmtroet, men det fungerer som barkeredskap. Ravlen er faktisk veldig effektiv, (helt til en kommer ned til den grove rot barken som vist på bilde) Da er det øks som gjelder!

Foto.Magnus Wammen

Barking av rotbark, her er det øks som gjelder!Avbildet person Magnus Wammen Foto.Henning Jensen

Verktøyet til barkinga. Ei vendhake er også veldig kjekt å ha. Foto.Magnus Wammen

Lafting på Setesdalsvis..

Vi har hatt to korte arbeidsintensive uker med veileder i "Setesdalslaft " Anders Dalseg ifra Setesdalsmuseet. Vi har hatt med oss student Ivar Jørstad ifra NTNU studiet Praktisk bygghåndverk.
Fokuset har vært å komme inn i å lafte på Setesdalsvis, og like grovt og raskt som det er spor etter.

Anders Dalseg Foto:Henning Jensen

Gammelt og nytt i sammenfelling. Her en gammel skjøt i midtveggen. Foto:Henning Jensen

Her kommer mosen på plass etter at stokkene er ferdig lafta. Foto:Magnus Wammen

Vi bruker Etasjemose med noe innblanding av furumose mellom stokkene. Ifølge A.Dalseg finnes ikke noen av disse mosetypene i eldre laftebygg. Der er det kun torvmose (spangnum) som har vært brukt. (Vi følger opp med et mere detaljert moseinnlegg seinere).

Her er vi kommet et stykke opp med laftinga. Foto:Henning Jensen

De fleste stokkene er ferdig telja etter modell av de gamle, mens vi har manglet noe tømmer når vi nå kommer opp i bygningen. De skåres og teljes til mens vi lafter. Og du og du hvor godt det er å jobbe i rått tømmer kontra tørt.

Nytt ferskt furutømmer, som skåres og teljes til laftetømmer.Foto:Henning Jensen

Det blir sånn at vi gjenreiser stallen med bruk av gammelt tømmer, nytt tørt tømmer, og nytt rått tømmer. Det kommer fram mer og mer at man tidligere har laftet bygninger i rått tømmer, og med tanke på stallen vår som er så grovt teljet og laftet er vi mere bekymret for at vi gjør laftene og medraget for fint. 

Så om det tørker litt og åpner seg i laftet så er det bare bra.

Vi følger opp med litt detaljer seinere.

God påske til dere!

Laftekurs på Setesdalsmuseet

Torsdag og fredag 25-26 februar var Terje Planke, Henning Jensen og Magnus Wammen med på laftekurs i regi av Bygningsvernsenteret i Aust-Agder. Kurslærere var Henning Olstad og Anders Dalseg. Det var fokus på lokale laft ifra Setesdalen.

Restaureringshåndverker Anders Dalseg hadde forberedt tre laftekasser med hogd ferdig sviller med svillelaft, og et lass tømmer med ferdig stokkform.

Laftehallen til Setesdalsmuseet. Med de tre forskjellige prøvekassene. Foto:Magnus Wammen

 Den ene kassa skulle ha en type findalslaft som man fant i middelalderbygninger med

dypt underhogg og usynlige kinninger. Og med mageform og javnvokst tømmer.
Den andre kassa hadde også mageform, og en variant av Raulandslaftet med 6kanta hals. Her
skulle det være kinninger kun i overhogget.
Den tredje kassa også en variant av Ralandslaftet, men med kinning i underhogget, og
her var det flatt veggtømmer. 

Terje kontrollerer loddet! Foto:Magnus Wammen

Tur til Setesdalsmuseet og gården Heimtveiten

Rett etter steinmuringa dro Henning Jensen, Terje Planke og Magnus Wammen til Setesdal for å være med på et laftekurs med fokus på laft i fra dalen, med kurslærere Henning Olstad og Anders Dalseg. Vi benytter oss av anledningen til å ta en studie av bygningene som står igjen på gården Heimtveiten.

Gården Heimtveiten Foto:Magnus Wammen

Gården Heimtveiten blei flytta opp noen hundre meter fra opprinnelig plass i forbindelse med at Bosvatn skulle demmes opp for kraftproduksjon på 1970-tallet. Igjen på gården står det gamle våningshuset med sammenbygd nystog og gamlestog og loftet så det er en riktig stort å våninghus. Gamlestoga var bygd om lag 1750 og nystog i 1854. Ifølge lokalhistoriewiki om Heimtveiten (Bykle gnr11/1) står det at Ånund Halvardson Tveiten som også bygde Heimtveitenstallen brukte lang tid til å leite fram tømmere til å bygge den nye stua. Og det fikk vi et godt inntrykk av stemte når vi kom opp til gården.

Henning og Terje lar seg fasinere av tømmeret til "nystua" Foto:Magnus Wammen

 Videre er er det ei høy løe som er bygd i 1750. Den er veldig lik i utførelsen av laftet og bearbeidingen av tømmeret. Grovt teljet med svak mageform. Laftetypen er den samme som i stallen, men kanskje litt brattere kinning , samtidig som kinningen går ca.to tommer utenfor veggliv, mens i stallen går de ikke så langt utenfor. Det som skiller mest, er at det konsekvent ikke er kinning på underhogget. Noe som Anders Dalseg sier er en tydelig overgang rundt midten av 1700-tallet, Se tidligere bloggpost om dette  temaet:http://heimtveiten.blogspot.no/2012/12/refleksjoner-etter-det-frste-seminaret.html

Løa på Heimtveiten Foto:Magnus Wammen

Her ser vi et innvendig hjørne i løa, hvor vi finner det samme laftet som er vanlig i dalen etter rundt 1750 med  kinning på underhugget. Overflaten av tømmeret er også veldig lik stallen. (Grovt hogd mageform) Foto:Magnus Wammen

Eislistes til byen for å lære bort steiauge.

Mandag 15/2 startet arbeidene med å mure under Heimtveiten, med tradisjonsmurer Eystein Greibrokk fra Setesdal som mentor. Eystein har jobbet med muring i mange år, og etter at han avviklet gårdsdriften for noen år siden, har han drevet på heltid med tørrmuring, muring av piper, ildsteder, bakerovner og mer til. Pionerarbeidet hans har vært å finne fram til god leire i Setesdal til muring. På kurs lærte han at god leire til muring måtte komme fra kyststrøk, men dette kunne ikke stemme med tradisjonen i Setesdal, og han hadde vanskelig for å tro at setesdølene fraktet leire opp fra kysten for å mure. Løsningen ble forsøk med moreneleire. Han fikk etter hvert bekreftet av den eldre generasjonen at de kunne erindre fra barndommen at det ble hentet ut leire fra morenerygger. Denne leiren inneholder allerede sand, og analysene viste at det at det hadde en veldig fin fordeling av ulik korning på sanden i leiren, noe som viste seg å være veldig gunstig.

Det kan leses mer om Eysteins arbeid på: 

http://www.byggogbevar.no/pusse-opp-gammelt-hus/ovner-og-piper/artikler-ovner/oppsetting-av-bakerovn,-soendeled.aspx

http://www.google.no/url?sa=t&rct=j&q=&esrc=s&source=web&cd=3&cad=rja&uact=8&ved=0ahUKEwjQjYOR04vLAhXBWywKHZ02DiIQFgguMAI&url=http%3A%2F%2Fagder.nlr.no%2Fmedia%2Fring%2F1217%2F2011%2FSteingjerderArtikkel.pdf&usg=AFQjCNEMHqOVIV5vtu4XxiDExW0f_E2EJQ&sig2=QfNcqwYOeBGmoWhDt2v0CQ

 

Tv: Eystein Greibrokk, th: Magnus Wammen.(Foto: Henning Jensen)

  

Eystein hadde på forhånd skaffet stein fra Setesdal. Steinene spettet han ut, og sendte nedover lia til veien, i et gammelt steinras ikke langt fra gårdstunet på Tveiten, og faktisk på eiendommen der stallen er fra. Minst 10 tonn stein gikk med til muren. Steinen var grov, type Gneis som er veldig hard. Eystein fortalte at til grovere steinen er, til «røffere» blir muren, og motsatt til finere stein du har, til finere må muren være. Det gjelder å ha øynene med seg når man ser på murene på gamle hus sier han, hva slags bygning? Hva slags miljø står bygningen i? En stall er ikke en stasbygning, og derfor skal heller ikke muren være for tett og fin. Men, den skal allikevel være godt murt, stabil og prinsippene med og hele tiden  å tenke forband og tverrband er de samme. Steinen ble i liten grad bearbeidet eller tilhugget, og spor etter mye bearbeiding av steinen på slike murer er sjelden å se i Setesdal. Allikevel blir det av og til behov for å slå av et hjørne, eller en knott som stikker opp. Da brukte vi slegge og sett, eller en håndslegge og  meisler.

Eystein bearbeider stein alene med slegge og sett. Ofte gjort av 2 stykker, en på slegge og en som styrer setten. Veldig effektivt, og etterlater seg verktøyspor i steinen man kan kjenne igjen også på gamle murer. (Foto: Magnus Wammen)

Illustrasjon: Espen Marthinsen

Illustrasjon: Espen Marthinsen

Minst 10 tonn stein på plass. (Foto: Henning Jensen)

Det første vi startet med var å spre steinen litt utover, det forenkler arbeidet veldig, dersom steinen ikke ligger i en røys, men utover marka slik at man lett kan finne riktig stein, og plukke ut de beste steinene som kunne fungere som holdsteiner i hjørnene og under deleveggen. I alt blir stallen liggende på 6 punkter, holdsteiner, som tar det meste av bæringen, deretter mures det oppunder bunnsvillene mellom holdsteinene. Det er viktig at holdsteinene ligger stabilt, og at midtpunktet i novet treffer midt på holdsteinen, og rett ned, slik at det ikke blir skjevt trykk på steinen fra bygningen. Blir det skjev fordeling, kan det over tid, føre til at holdsteinen i verste fall trykkes ut av posisjon, og presser bunnsvillen ut. I tillegg er det viktig at man får god avrenning på toppen av steinen, og man kan gjerne legge en liten stein på toppen for å oppnå dette. Et annet viktig poeng er at enden på sylla skal ligge utenfor holdsteinen, slik at det ikke drypper vann fra novskallen og ned på steinen. Eystein ser også på lagene i steinen når han murer. Ofte kan man se de ulike lagene i steinen, og disse vil han horisontalt, og ikke vertikalt. Er lagene vertikalt kan vann kan trenge i mellom lagene og skape frostspreng av steinen. Å se på «retningen» på steinen er viktig.

I Setesdal er det vanlig med en avstand på mellom 5-10 cm fra ytterkant syll til ytterkant stein. Og slik ble det også på stallen.

 Holdsteiner lagt klare. (Foto: Henning Jensen)

Eystein legger holdsteiner på plass. (Foto: Henning Jensen)

   

5-10 cm utstikk på steinen fra syll, novskallen stikker utenfor steinen. (Foto: Henning Jensen)

   

Å mure med grov naturstein krever et godt steiauge, eller steinauge, et godt blikk for hvilken stein som passer hvor. Dette krever trening, og Eystein jobbet svært effektivt og sikkert 3 ganger så fort som Magnus og meg. Han frigjør seg fullstendig fra å tenke skift, og jobber på et langt parti samtidig, for eksempel hele bakveggen. Han sørger hele tiden for forband. To steiner inntil hverandre, en stein over som låser, og tverrband. Det er fristende å legge den brede delen av steinen ut, slik fyller man ut muren raskere, men Eystein legger faktisk like mange stein med kortsiden ut, steinen blir da stikkende et godt stykke inn i muren og dette gir en mer stabil mur, og i en kistemur kalles dette tverrband. Retningen tar han på øyet, sikter. En og annen stein kan godt stikke litt ut av murlivet, og går man nærmere innpå ser man dette, men på hold ser muren helt rett ut.

Magnus murer oppunder den eneste originalsylla.(Foto: Henning Jensen)

Skisse: Espen Marthinsen.

    

I bakkant kiles steinen opp slik at den ligger stabilt, får en fin vis (utsiden av steinen), og en god flate på toppen til neste stein. Arbeidet på baksiden er svært viktig for å få en stabil mur. Med mindre stein, kult/pukk, «pakkes» muren fra baksiden slik at alle steinene i murlivet låses.

Og slik ble det. Forsiden av muren på baksiden av stallen.(Foto: Henning Jensen)

Baksiden av samme mur, legg merke til kilene under steinene, og at noen steiner ligger med langsiden inn (Foto: Henning Jensen).

I tadden, fjøsrommet, der sauene sto, tror vi det var  talle på jordgulv. Vi bestemte oss for å fylle opp med maskinkult/pukk nesten til underkant av syll. Senere blir det lagt duk, jord og sauemøkk på toppen. I stalldelen der hestene sto, var det tregulv. Her legger vi ut tilfarere/bjelkelag på uavhengige steiner innenfor muren.

Tadden. (Foto: Henning Jensen)

Stalldelen. (Foto: Henning Jensen)

Torsdag ettermiddag sto muren ferdig. Takker Eystein for fire harde, men veldig lærerike dager om tørrmuring på setesdalsvis. Ps: Eislistis er vallemål og betyr: ens ærend.

Mye av denne muren blir ikke synlig etter terrengjustering. Foran hver inngang legger vi en stor helle, slik at det blir lettere for dyra tråkke over sylla. (Foto: Henning Jensen)

(Foto: Henning Jensen)

(Foto: Henning Jensen)

(Foto: Henning Jensen)