31. mars 2016

Barkebilleblogg



Tømmeret som vi hogg hos Romedal almenning ankom folkemuseet rett før påske. Se tidligere bloggpost: http://heimtveiten.blogspot.no/2016/02/at-tmmerskogen.html

Barking av tømmeret. Magnus barker. Foto. Per Støldal

Tømmeret barkes og skal brukes til laftetømmer, himlingplanker, sperrer, tro og vindskier.
Tømmeret som vi skal klyve til taktro, og som skal sages (vindskier, dørmaterial, og noe saga tro) Vil vi gjerne ha "rått" når vi skal klyve det og har et prosjekt på gang med vannlagring av tømmer.
Vi har også kontakt med Oppegård Historielag, som har ei oppgangsag i drifte. Det er i elva ved siden av saga vi legger tømmeret.

Barkinga:
Det er lite spor å kunne tyde tilbake til barking, men på restene fra nåmtroa finner vi noen spor i yta:


Detaljer av verktøyspor på nåmtro. Foto.Terje Planke

Dette er spor som jeg har tydet til at kan være en ravel. Ved å prøve ravel og pjål i både tørt og rått tømmer finner jeg veldig like spor ved bruk av ravelen. Pjålen eller kalt (bjønneskævvel ifølge boka Vestfoldmål av Ole Bråvoll.




Her er to bilder av ravl med verktøyspor som er veldig likt spora på nåmtroet. Foto.Magnus Wammen
Ravlen vi har her på Folkemuseet passer eksakt i buen på det gamle nåmtrået fra stallen.Foto.Magnus Wammen

Å skævvle av barken med en bjønnskævvel går også fint om den er grovstilt og der det er tynn bark.
Jeg får veldig lite hakk og verktøyspor ikke ligner verktøysporet i nåmtroet, men det fungerer som barkeredskap. Ravlen er faktisk veldig effektiv, (helt til en kommer ned til den grove rot barken som vist på bilde) Da er det øks som gjelder!
Foto.Magnus Wammen
Barking av rotbark, her er det øks som gjelder!Avbildet person Magnus Wammen Foto.Henning Jensen
Verktøyet til barkinga. Ei vendhake er også veldig kjekt å ha. Foto.Magnus Wammen






5 kommentarer:

  1. Fint å se verktøysporene fra de ulike redskapene og hvordan de går i rått virke; men verktøysporene på nåmtroet, er det i magetælja tømmer; som altså er tælja og ravla, eller er det spor etter barking? Altså, er disse sporene representative for barketeknologien?

    SvarSlett
  2. Hei takk for kommentar.
    Verktøysporet finner jeg bare i nåmtroet, som har en del yte.
    Om sporene er representaive for barketeknologien, så er jeg av den oppfattlesen at ved ravelen er et barkeredskap, og at når jeg barker med tanke om å få med all basten får jeg et veldig likt verktøyspor over hele stokken. Dvs at ravelen har gått litt inn i veden og innimellom gitt fra seg små vibrasjonsspor. Jeg har også lurt på om nevnte nåmtro kan være gjenbruk av gammel bygningsdel?

    SvarSlett
  3. Hei, Skal på lafte kurs snart, men har fått tilgang på flott potensiell skog som skal taes. Hvordan er det med barkingen. Bør barken ligge på mens tømmeret tørker eller bør den taes av så snart som mulig før tørkeprosessen?

    SvarSlett
  4. Hei
    Ja det bør den, men det spørs når du feller, og om tømmeret skal skjæres, eller brukes rundt. Men det er særlig viktig å fått av barken når våren kommer, for det er da det er den værste med at tømmeret blåner og at det går biller i yteveden. Det er også på vårparten en får den gode tørken, men man får nok også en liten tørk nå på høsten om tømmeret skal felles nå.
    Hørte de gamle tømmerkjørerne, varierte dagene med å barke når det var plussgrader og kjørte tømmer når det var minusgrader. (for barken sitter godt på stammen når tømmeret er klaka)

    Håper det var noen innspill som du kan bruke
    Mvh Magnus Wammen

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk for innspill Magnus. Tømmret skal brukes til rund og taes ned nå i midten av Oktober.

      John

      Slett