Dokumentasjon av verktøyspor og arbeidsmetoder

Torsdag i uke 5 fortsatte den praktiske delen av seminaret på setesdalstunet. Etter lunsj avsluttet vi hogginga og gikk over på å dokumentere arbeidsprossesene og diskutere arbeidet, verktøyspor, fremgangsmåte på hver stasjon kontra de sporene vi ser på stalltømmeret.

Ved bruk av transparenter merket Terje, Roald og Pierre de huggemerkene som var avsatt på hver stasjon på det nytælja tømmeret. Det å kunne skape en felles mal for denne metoden for dokumentasjon av verktøyspor er noe som det virkelig bør jobbes videre med. Lage en "verktøysporbank" der all dokumetasjon lagres. Hver øks gir sitt spor i tømmeret. Ved å dokumentere, arbeidsform, høyde på stokk, øks og tegne av verktøyspor på transparenter når man tæljer nytt tømmer, kan man i fremtiden bruke denne dokumentasjonen når man studerer gamle spor og lettere få et inntrykk av hva slags øks og arbeidsmetode som er brukt.

Roald viser markering av verktøyspor på nytælja 1850-tømmer

Svart strek: Markerer eggens stoppunkt. Der øksa har stoppet i treværket. Vinkelen på stoppmerket indikerer hvilken høyde stokken har ligget på under tæljing. Bredden på stoppunktet, sammen med rød strek som markerer eggens avgrensing, er også med på å indikere bredden på eggen på øksa som har blitt brukt.

Rød strek: Markerer eggens avgrensning

Lyseblå strek: Markerer signaturer, eller skriving fra eggen. Små hakk i eggen skaper små streker i huggemerkene. Disse, sammen med eventuelle stoppmerker indikerer også vinkelen på øksa under innslaget i tømmeret.

Av dette kan vi for eksempel lese at tømmeret er hugget fra to sider, lav stilling, man har gått bakover, kraftige hugg med en øks med relativt bred egg.

Terje viser markering av verktøyspor på sprettetælja tømmer

Markering av spretteteælja tømmer blir litt annerledes, øksa "går" helt igjennom og etterlater få stoppmerker som er markert svart på eksempelet over.

Grønn strek: Markerer øksas innslagspunkt, og indikerer vinkel på øksa i forhold til stokken, og bredden på eggen.

Rød stiplet strek: Markerer ryggen mellom huggmerkene.

Det var Roalds øks som var benyttet på denne stokken, så eggen var helt fri for hakk, og derfor ingen lyseblå streker. 

Av dette kan vi for eksempel lese at stokken er sprettetælja, fra to sider, øks med relativt smal egg. 

Kristen Aamodt (t.v.), Terje Planke (t.h)

Vi hadde også besøk av treteknikker Kristen Aamodt denne dagen, for sammen å kikke på og diskutere blåved, sopp og eventuell råteproblematikk som Magnus har skrevet om lengre ned i bloggen under overskriften "råteskadet tømmer".

Til slutt på dagen samlet vi oss i stallen og studerte og diskuterte verktøysporne på originaltømmeret på bakrunn av de ulike erfaringene vi hadde fra før, og de erfaringene og tankene vi hadde gjort oss under arbeidet på tæljestasjonene i løpet av uka, og prøvde og trekke noen konklusjoner. Hvordan har de arbeidet? Hvilke arbeidsteknikker og metoder har de brukt? Hvilke verktøy? Konklusjonene og hva vi har kommet fram til kommer i et senere innlegg.