4. feb. 2013

Råteskadet tømmer?

Vi har begynt å magetelje tømmeret, (beskrivelse kommer), og det vi oppdager er at mye av tømmeret er blått!  Og ikke bare det, det er stedvis også mye rødt i yteveden.
Så hva har skjedd og hva har vi gjort galt?
Tømmeret blei som nevnt tidligere hogd i Desember 2011 og barka utover nyåret 2012, alt blei barka til påske 2012. Deretter blei det lagt på strø og med bølgeblikktak over, i skyggen vel og merke.
Endeveden blei også lakkert for å hindre stor endevedstørk.
Noen fukt måliger blei gjort, og de var:
 August 2012 23-26% Målt 3cm inn i yta
 Oktover 2012 22-23% på det grøvste tømmeret Målt 3cm inn i yta
                        20-21% på det granneste tømmeret. Målt 3cm inn i yta
 Januar 2013 21% grovt tømmer Målt 3cm inn i yta
                    24% i kjerneveden 

Den opprinnelige mening var at tømmeret skulle få gjort av seg den verste tørken, og hindre en stor og kraftig
markgsprekk. Dette for å kunne lafte det sammen med det gamle tømmeret, og få en bedre overgang mellom gammelt og nytt. Samtidig som vi kunne(og har gjort) forberedt oppsetting av "gammel kassa"og tilvirking av hvilket tømmer som skal byttes og diverse rigg til Heimtveiten.

Men- vi har kanskje begynt i feil ende, tømmeret kunne ha vært teljet og bearbeidet til i fjor på denne tiden
og lagt til tørk, vi kunne ha funnet en bedre plass å tørke materialene på, en med mere trekk og ikke stablet så tett. Og vi kunne håpet på en bedre tørkesommer..
Tømmeret har ivertfall blitt blått og rødt, og stedvis over til brunt, og det må vi finne ut av. Vi har sendt avgårde noen prøver av tømmeret til Mycoteam, for å påvise hva slags sopper det er og hvor langt de har kommet i en evnt. nedbrytningsprosess av tømmeret.
Fortsettelse følger!
Under teljing-røde og blåde sjateringer
Blåved:(

          

2 kommentarer:

  1. Av vad jag har lärt mig så ska man inte låta rundtimmer (vad gäller fura, med gran är det dock annorledes) ligga för länge, då risken för blånad då är stor. Om man avverkar i december/januari/februari så ska man börja timra upp det i april, maj samma år. Och när man då timrar upp det kan man styra eventuella framtida sprickningar i stocken genom att märgspräcka ovansidan (om så önskas). När man har huggit mosefaret/långdraget sker därefter torkningen optimalt och naturligt. Men ingen regel utan undantag. Tack och lov finns det ingen one size fits them all-lösning i de traditionella hantverken, utan allt beror på kontext, situation.

    Tack annars för en intressant blogg!

    SvarSlett
  2. PS. Självkorrektion: Vad gäller tidpunkt för avverkning, etc, så beror det självfallet på var man befinner sig i våra avlånga länder. och det är ju därför inte hugget i sten. :-)

    SvarSlett