Refleksjoner etter det første seminaret.

Både Henning Olstad og Anders Dalseg, som var her på torsdag, så med en gang at denne stallen var bygget med mye gjenbrukstømmer, og vi fant minst to typer laft som er brukt. Mye av tømmeret stammer altså opprinnelig fra en annen bygning, og noe  har blitt økset ned noen tommer på høyden, og laftet ned på nytt i stallen, men da med en litt annen type laft enn før.  Anders mente også at basert på sine erfaringer fra Setesdal kan det eldste tømmeret være fra før 1700, muligens også 1600. Måten han så dette på var å se på de uberørte laftene i noe av gjenbrukstømmeret. Disse laftene har bratt kinning og ikke kinning i underhogget. Etter 1740 har han ikke sett eksempler på at dette laftet har vært brukt i Setesdal. Ved gjenbruk av tømmeret har de benyttet en litt annen type laft. Dette laftet har slakere kinning i overhogget og i tillegg kinning på underhogget.

Anders Dalseg og Magnus studerer laftene 

Vi har også studert værtøyspor inngående disse dagene, og vi jobber oss nærmere en konklusjon på hvilke økser vi skal bruke og få smidd kopier av.

I hovedsak ser vi nå på tre typer økser. En lafteøks, med relativt rett egg, og en egglengde på 4-5 tommer fra Setesdalsmuseet. En sånn type øks ser ut til å ha vært brukt i omhuggingslaftene på gjenbrustømmeret. Den andre øksa er bila fra Heimtveiten, den passer perfekt mot verktøysporene etter tæljing av tømmeret. Den tredje typen er en skogsøks eller boløks. Avstøpninger av klamphoggmerker viser at her er det brukt en øks med smal egg, og som er ganske tjukk på midten. Denne typen har vi også tegninger av fra Setesdalsmuseet.

Øystein Myhre og Henning Olstad

Torsdag 13/12

I løpet av gårsdagen fikk vi stablet opp resten av bygget, så i dag har arbeidet med å finne riktige høyder på bygget så smått begynt. Einar og John har også begynt å finne plasseringer på diverse løse deler som vi også har, men som vi til nå ikke har vært sikre på plasseringen av. For eksempel, noen løse laftehoder, beitskier og lignende.

 

Vi har også hatt besøk av Anders Dalseg fra Setesdal som innom for å se på prosjektet og ikke minst låne oss øksa fra Heimtveiten som er omtalt tidligere i bloggen. Denne bila lå altså på magasin på Setesdalsmuseet og er fra gården Heimtveiten der stallen er fra. Til alt overmål er den i tillegg smidd av Aanund Hallvardsson Tveiten i 1844, (årstallet er prega inn i nakken på øksa) som var mannen som med tre medhjelpere bygde stallen i antatt 1850. Dette er jo utrolig gøy for oss, og helt unikt at vi sannsynligvis har den øksa som ble brukt under byggingen. Da vi la øksa mot huggmerkene fra tæljingen stemte det 100%. Terje fikk tegnet av øksa, satt på alle viktige mål og levert den tilbake til Anders. Senere vil smed Øystein Myhre smi en nøyaktig kopi av den.

 

 

Sporfinnere

I dag har vi vært sporfinnere, og konsentrert oss å se etter verktøyspor på bygningsdelene. Vi har fått med oss Roald Rennmælmo, som er en framifrå sporleiter og restaureringshåndverker, som  har stor faglig tyngde, og  som vi har stor glede av å ha med oss. Roald hadde med transparente ark hvor vi tegna av stopp på øksehogg, og andre spor i eggen. Vi har også tatt avstøpning av flere øksestopp med silikon avstøpning som blir et negativt spor, som igjen må fylles med finkorna gipsstøp så vi kan få en positivt avstøpning av det vi ønsker.

Videre har Anders Dalseg vært på Setesdalsmuseet for oss og tegnet av flere økser, deriblant fant han en brei øks, bile, fra Heimtveiten datert 1844, og det er helt fantastisk for oss. Den er obliga-torisk å få kopiert. Vi tok så en tur på håndverksmagasin her på Norsk Folkemuseum for å se på og tegne av de øksene vi har ifra området.  Det er mange flotte økser, og  fant flere som kan passe i form og eggfasong når vi la de transparange skissene våre over eggfasongene vi hadde tegna opp tidligere på dagen.

Smed Øystein Myhre ifra Myresmia i Sandefjord har vært med oss hele dagen, og det er veldig givende å ha med smeden i arbeidet med å finne det ‘’RETTE’’ verktøyet. Øystein har laget verktøy og økser for oss i mange anledninger og vi er veldig fornøyd med det.  Så det blir nok 3 økser han skal få lage, ei telje øks, med litt buet egg, ei lafteøks med  kanskje litt rettere og  tynnere egg, og ei bol øks/skogs øks.

Det er tydelig mye gjenbrukstømmer i bygningen, og Henning Olstad ser at laftet er hugget om i flere av stokkene. Laftet er et Raulandslaft og skal få en utdypende beskrivelse seinere. Det er oval magetelja stokkform med tydelige øksehogg, på de flest stokkene. Men på framveggen er de (i hovedsak)  også  høvla, sannsyligvis med en pjål.  

Seminarstart og gjenstabling av det gamle tømmeret

Grunnen til å gjenstable det gamle tømmeret, er å få en helhetlig oversikt over tømmeret og hva som blir med oss videre. Videre er det å få alle viktige mål på høyden på hver enkelt stokk , loddavvik og diagonalavvik. Videre må vi finne en praktisk måte å merke av alle høyder på, når bygningen er borte og nedtakt igjen.
    Vi er veldig glad for å ha fått med oss Henning Olstad for å sikre faglig dybde, ved oppstabling av det gamle tømmeret. Henning har vært en god ressursperson i lafteteknikk og praktiske restaureringsspørsmål i mange ulike arbeider vi har hatt her på museet.
   Etter en halv dag er vi nå oppe ved raftet, og himlingsbjelkene  er lagt opp. Tilstanden åpenbarer seg, og er dårlig. Det er veldig mye deformasjoner og råteskader, som ikke gir så mange gode høyder og retninger som vi hadde håpet på. Så det blir å gjenstable stallen i en delvis skeiv/deformert stand.

Henning Olstad, John Wennberg, og Einar Haugen ved gjenstabling av hjørne A-B.
Foto:Magnus Wammen

Omvisning på Heimtveitprosjektet

Den 4. desember ble Arne Bergs e-bøker lansert på Norsk Folkemuseum. Etter seminaret om Arne Bergs nye e-bøker tauet vi med oss noen av gjestene ut på Heimtveitbyggeplassen og presenterte prosjektet i korte trekk. Dette var spesielt hyggelig siden Arne Berg både dokumenterte og samlet inn bygningen i 1966. For Arne Bergs e-bøker, se her. For Riksantikvarens omtale av seminaret, følg lenken. Foto: Turid Årsheim, Riksantikvaren.

Gjenreising av Heimtveiten

I slutten av november startet arbeidene med å flytte bygningsdelene fra et telt på tomta og bort til setesdalstunet. Nå har vi begynt arbeidet med å stable opp hele bygget. På denne måten får vi en helhetlig oversikt over tilstand, riktig plassering på alle stokker og deler, og vi får alle viktige mål som høyder på hvert omfar, diagonaler, loddeavvik og ikke minst hvilke stokker som blir med oss videre. Dette arbeidet viser seg å være svært vanskelig grunnet tilstanden på tømmeret. Vi mangler store deler av to hjørner i de nederste omfarene, og det er store råteskader på veldig mye av tømmeret. 

Vi får også sett litt nøyere på tømmeret og har så smått begynt å studere verktøyspor og teknikker. I neste uke skal vi ha seminar med Henning Olstad fra Norsk Håndverk for å diskutere framgangsmåte for oppstabling og lafting.  Smed Øysten Myhre, dr. stip. Roald Renmælmo kommer også for å hjelpe oss videre i arbeidet med å lese verktøyspor og finne fram til arbeidsteknikker for å telje til laftestokkene som er av typen ovaltømmer, eller magetælja, noe som er ganske ukjent.

Seminar#1 om NF.013 Stall fra Heimtveiten, Bykle,
Bygningsantikvarisk avdeling, Norsk Folkemuseum,
10. til 13. desember 2012

Mandag 10.12.12
0800 Oppstart på byggeplassen med å stable opp stallens originaltømmer.(Magnus og Henning)
1145 Seminaroppstart på Stians kontor. Presentasjon av bygningen, prosjektet, prosessen, metodene og formidlingen (Terje)
1530 Slutt for dagen

Tirsdag 11.12.12
0730 Oppstart på byggeplassen med å stable opp stallens originaltømme(Magnus og Henning)
0900 Studie av verktøyspor del 1. – på bygningsdelene fra ulike tider. Merking med kritt og dokumentasjon med folie og evt. avstøpninger. (Roald)
1145 Besøk på museets håndverksmagasin for å dokumentere økser fra Setesdal og annet relevant verktøy. (Terje)
1400 Studie av verktøyspor del 2 (etter magasintur): Presentere noen foreløpige tanker om huggeteknikk ut fra huggespor. (Roald)

Onsdag 12.12.12
0730 Oppstart på byggeplassen med å stable opp stallens originaltømmer. (Magnus og Henning)
1000 Kortere utflukt til Raulandsloftet for å se på bærende konstruksjoner og tingenes tilstand. Diskusjon av mulige og umulige tiltak. (Ole Johan)
1400 Samling ved Heimtveiten for å gå gjennom oppstablet bygg og diskutere hvilke deler som skal bevares og hva som skal magasineres og hva som skal kasseres etter endt prosjekt. Diskusjon av dokumentasjonsteknikker og merking. Angi et tilstrekkelig antall steder for dendroprøver mht byggets ulike faser. Henning O/ Terje

Torsdag 13.12.12
0730 Oppstart på byggeplassen med å stable opp stallens originaltømmer. Magnus og Henning
1100 Alle bygningsdelene skal være stablet på plass innen kl 1100.
1500 Slutt

 

 

Arbeidet på tunet starter.

 

Den 24. oktober i år startet arbeidene på plassen i setesdalstunet der stallen skal settes opp. Gravearbeidene ble innledet med det obligatoriske første spadetak med Olav Aaraas og undertegnede og servering av champagnebrus.

 

 

Etter dette tok gravefirma Svend Fjellstad over med litt grovere redskap. Det ble gravd en ca 40 cm dyp grop, lagt duk, pukk, markisolasjon og støpt en 20 cm tjukk betongplate som stallen skal stå på. På betongplata ble det også støpt ut 4 «ører» som er fundament for de fire stolpene som riggtaket hviler på. Vi bestemte oss tidlig for å sette opp et midlertidig tak over hele byggeplassen, for å skjerme stallen og arbeidene for snø og regn. Til vår store overraskelse var det overraskende mange som trodde at dette riggtaket var den gamle stallen fra Heimtveiten til tross for at det er bygget med prefabrikerte sperrebind og lysplater av plast. Vi satte også opp et stort telt til mellomlagring av det originale tømmeret til stallen. I tillegg til dette kommer det også opp en liten «tæljebu», hvor bearbeiding av stokkene fra rundstokk til magetæljet tømmer skal foregå. Det vil også bli satt opp en liten «blackbox» som publikum kan gå inn i og se en multimedial utstilling om prosjektet. Nøyaktig innholdet i boxen er ikke helt klart ennå, men skal designes og lages av Per Magnus Finnanger Sandsmark som er museologistudent og skal ha utplassering hos oss i 40 arbeidsdager, fra midten av februar og utover våren.

 

Venstrevridd tømmer

Tømmeret ankom Folkemuseet på nyåret 2012, og vi gikk i gang med å barke tømmeret i mars-april.

Usikkerheten med at noe av tømmeret var venstrevridd blei forsterket ved at den ene etter den andre stokken var venstrevridd, (relativt svakt vel og merke) men som håndverkere av nyere tid, er vi VELDIG skeptisk til venstrevridd eller også kalt solvinnt tømmer. Det venstrevridde tømmeret er kjent for å være ustabilt, og vri seg, og bl.a. i Bransjenorm for Laft ifra 2001;

Fiberhelling: Maks.1:10 og ikke venstrevridd. Venstrevridd aksepteres likevel
på 1:20. Dette bør måles over minimum 0,5 m.
    Nå lafter vi ikke etter bransjenormen, men det gjengir et allment utrykk for skepsisen til venstrevridd tømmer idag.

 Dette gjorde at vi blei mere nysgjerrige og Einar  Haugen og Edvard Undall, tok en tur til Setesdaltunet her på museet, og kunne bekrefte at mange av stokkene var nettopp- venstrevridd.

Torjus Uppstad gjorde også et søk for oss både på plassen der stallen vår kommer, fra og i området Bykle-Valle, og kunne bekrefte at det flere steder var like mange solvinne stokker som, rett, og høyrevridde. Etter en gjennomgang av restene fra tømmeret ifra Stallen vår, og der var det flere stokker som var solvinne, dog aller flest rettvokste. Men det får vi bedre oversikt over seinere.

 Magnus Wammen ringte Treteknisk institutt for å høre litt mer om venstrevridde stokker, og det jeg har forstått er at, venstrestokker ofte er venstre hele veien inn til margen. Mot høyrvridde stokker gjerne er vridd mere, dvs. at fiberretningen er som oftest ikke høyre helt inn til margen. Det som her ofte skjer er at når all fiberhellningen går på skrått hele veien inn til margen, (som oftest på venstre) vil man ved tørking og redusering av tverrsnittet få en avkortning i også i lengderetningen, og da vil tømmeret vri seg. Og når en helt rettvokst stamme tørker, og all fiberretning er bein, vil man ved tørking kun få en tverrsnittreduksjon og ingen vridning. Man vil også oftere få dypere sprekker enn  når fiberne innover i tverrsnittet ikke er vridd i forskjellige retninger, noe det som oftest er i høyrevridd tømmer.

 Men her er det tradisjonene som rår og tradisjonen sier at venstre har vært vanlig i området og i bygningen, og da bruker vi også de stokkene som er venstrevridd..

 

Barkinga av tømmeret blei gjort med barkespade, bandkniv og stedvis øks der barken var som tjukkest. Godt arbeid i en kald årstid!

-Det kan også nevnes at i slutten av september 2012 var fuktinnholdet i tømmeret 20-23% (målt 40mm inn i yta).

Skogtur til Setesdal

I desember 2011 dro Einar Haugen, Magnus Wammen og undertegnende Henning Jensen til Setesdal for å hugge tømmer til prosjektet. Vår kontakt var Anders Dalseg, lafter og restaureringshåndverker bosatt på Bjåen Fjellstue i Setesdal. Et kjempefint sted litt nord for Hovden, hvor vi også ble innkvartert. Anders hadde funnet en teig til oss ved Berdalsbru i Bykle på ca 750-800 moh. hvor det sto passende furutømmer til vårt prosjekt.  På bakgrunn av revideringen av tømmeret i 2007 hadde Magnus laget en liste med det tømmeret vi trengte. På lista sto det rot og toppmål og lengder. Tømmeret var relativt stutt, det ble lite andrestokker, og det var en del kvist, til dels grov, men dette er dette er det også i det gamle tømmeret så det var vi ikke så redde for. Vi så også tendenser til noe venstrevridning i barken, og som tømrer har man fått inn med «morsmelka» at venstrevridd tømmer er uegnet som bygningstømmer. Dette med venstrevridning kommer vi tilbake til senere i bloggen. Tømmeret var relativt jevnvokst, årringetetthet på ca 1-2,5 mm.
I løpet av disse 3 dagene fikk vi, med veldig god hjelp av Anders og en kollega av han, felt og kvista rundt 40 stokker, laftetømmer, åser og sperrer.

Heimtveiten avdekkes

I mars 2007 ble bygningen avdekket av restaureringshåndverkere Einar Haugen og Christian Winther-Larsen bygningsantikvarisk avdeling, og etter 50 år lagring på «tomta», så tømmeret igjen dagens lys.
«Tomta» er forresten bygningsantikvarisk avdelings lagringsplass og arbeidsområde. Her har vi mange bygninger på lager, materialer, verktøy, smie, garasjer med traktor og utstyr, kontor og snekkerverksted, kort sagt alt vi trenger for å gjøre jobben.

Stokk for stokk ble støvsugd, målt opp og registrert i skjemaer. Delene var merket etter «grein-kvist» systemet. Vegg A er for eksempel merket med en grein med kvist, og stokkene merket med romertall. Stokk 1 er syllstokken.

Bygningen var i dårlig stand ved ankomst til museet på 60-tallet, og det viste seg at 50 år på tomta hadde påført bygningen ytterligere skader. Nedre delen av haugen hadde ligget i direkte kontakt med jord og dette hadde ført til ytterligere råteskader under lagringen.

 

 

Stall fra Heimtveiten, NF.013

Bygningsantikvarisk avdeling ved Norsk Folkemuseum setter nå igang med å oppføre Stall fra Heimtveiten fra Bykle i Setesdal. Det er et spennende prosjekt for oss. Bygningen vil sluttføre Setesdalstunet ved museet. Setesdalstunet er et rekketun med to bruk innenfor samme gård.  Her er det to av alt; bare ikke stallen. Arkitekt Arne Berg samlet inn stallen en gang på 1960-tallet, og den har siden vært lagret på "tomta", eller folkemuseets bakgård i påvente av å gjenoppføres. Og nå er endelig tiden moden.

Når vi nå er i gang med gjenoppføringsprosjektet har vi flere mål for arbeidet. For det første skal vi sette opp stallen slik den en gang stod, med plass for hester og sau og soveplasser i høyet på lemmen.  Like viktig som å bygge et hus er det å bruke prosjektet til å bygge kunnskap. Vi får her anledning til å arbeide oss inn i den lokale byggeskikken og håndverksteknikkene.  Det tredje målet er å drive bred formidling.  Og det er disse tingene denne bygningsantikvariske bloggen skal handle om: Refleksjoner rundt treverk, hånverk og det å vise fram selve verket mens det skrider fram. Det er ikke meningen å drive så bred formidling i selve bloggen. Her skal vi ha rom for å nærde litt og gå dypt inn i sammenhengene. Bloggen er dermed først og fremst vår dokumentasjon underveis i prosjektet.

Prosjektet kommer til å gå over to år. Nå i 2012 skal vi stable sammen de delene vi har, og vurdere situasjonen ut fra sammenhengen mellom stokkene. Her blir det en ganske aktiv vraking av gamle stokker. Utpå nyåret 2013 kommer vi til å begynne å hugge til stokker så de får samme fasong som de originale stokkene. Målet er å kommer tett på tradisjonen i Setesdal, hvordan de tredde tømmeret, hva slags økser de brukte og hvordan de hogg novet og mosefaret. Her får vi nok noen svar ved å studere de gamle tømmerstokkene, men vel så viktig er det å forsøke å få tak i hva som finnes av levende tradisjon fra området.  Vi regner med å være ferdig med tømmerkassa våren 2014 og skal ha taket tekket på høsten samme år. Har du noen innspill til oss, så fyr løs, skriv et (mot)innlegg eller ring oss.